Å ignorere menns utfordringer svekker likestillingsdebatten
MENN: Å anerkjenne reelle utfordringer menn står overfor, som samværssabotasje, diskriminering i rettssystemet, og gutter som faller utenfor i skolen, handler ikke om å gjøre menn til ofre – det handler om å adressere strukturelle problemer som står i veien for likestilling.
KJØNN: «Å redusere menns kamp for like rettigheter til en 'offerrolle' er ikke bare urettferdig, det er også destruktivt», skriver innsenderen.
Sara Johannessen Meek
Elisabeth Hermstad Reinertsen trekker frem vold mot kvinner som et motargument mot å diskutere menns utfordringer. Selvfølgelig er vold i parforhold et alvorlig problem som må adresseres, men dette er et eksempel på whataboutisme – et avsporende argument som fjerner fokus fra temaet. Å snakke om menns utfordringer betyr ikke at man bagatelliserer kvinners problemer.
Likestillingsdebatten bør ikke handle om å rangere hvem som har det verst, men om å finne løsninger for alle som rammes av urettferdighet. Reinertsen nevner menns problemer i forbifarten, men uten å gi dem den oppmerksomheten de fortjener. Eksempler på disse inkluderer:
- Samværssabotasje: At fedre nektes kontakt med sine barn uten konsekvenser.
- Systematisk diskriminering: Hvordan fedre ofte taper i foreldrerettssaker, ikke fordi de er uegnede, men fordi de har «feil» kjønn.
- Mangel på mannlige rollemodeller: Gutter vokser opp i en skolesektor der kvinner dominerer, noe som kan forsterke frafallet blant gutter.
