22. juli-massakren - et filosofisk sideblikk

Justisminister Anders Anundsen fikk hard kritikk av Riksrevisjonen for sin håndtering av beredsskapsplanene etter 22. juli-massakren. En beredskap på et helt annet plan vil være å forstå bakgrunnen for den, nærmere bestemt: Det lukkede univers der innfløkte filosofiske begreper som koherens og konsistens er spunnet sammen i en bisarr normativ helhet, der normaliteten blir abnorm.

“Grusomt, men nødvendig”

Overlevende fra Utøya berettet om Anders Behring Breiviks uhyggelig demonstrative følelseskulde idet han skyter ned for fote og dreper forsvarsløse barn, ungdom og ledere. Alt tyder nå på at dette totale fraværet av skrupler - individualmoralske og emosjonelle - må bunne i mentale defekter hos gjerningsmannen, også sett på bakgrunn av de forskrudde og irrasjonalistiske begrunnelser Breivik selv har gitt for udåden. Det er definitivt ikke riktig som han selv har påstått, at han opplevde massemordet som "grusomt" ("- men nødvendig"). Overlevende har fortalt hvordan han kunne bryte ut i et begeistret "yes!" da han klarte å felle undommer rundt seg med velrettede skudd, som om han skulle befinne seg i det voldelige, interaktive krigsspillet "World of Warcraft".