1 % av min inntekt til Syrias barn

De fleste så filmsnutten om gutten som frøs i Oslo. Det gjorde også jeg. Da jeg forsto hva budskapet egentlig var - det er uttallige barn i Syria som fryser og som trenger vår hjelp - overførte jeg sporenstreks 1000 kr. til SOS-barnebyer. "1000 kroner er mye og det monner," tenkte jeg.

Utover kvelden tenkte jeg på de frysende barna i Syria, og jeg så plutselig for meg min egen sønn. Vi bor et sted med lang vinter, men han fryser aldri. Han har bobledresser, regnsett, og så mye ulllklær fra Nøstebarn og Janus at jeg ikke har helt oversikten. Han har luer av ull, lue av skinn, luer av bomull, luer av fleece, og uttalige hansker av gode kvaliteter. Han går med varme, dyre støvler som holder kulden ute.

Vi har brukt mer penger på varme klær til vår sønn enn jeg kan telle. Beløpet er milevis unna de 1000 kronene jeg overførte til SOS-barnebyers kampanje for barn i Syria. Vi har aldri behøvd å la gutten vår fryse, og vi har god nok råd til å holde flere barn med varme klær.

Jeg bestemte meg for å utvide min forståelse av hva som er mine barn. Jeg har det daglige ansvaret for min sønn, men har jeg ikke et moralsk ansvar for alle barn? Jeg logget meg på nettbanken og overførte 9000 kr. til, denne gangen til Redd Barnas kampanje for Syria. 10.000 kr. var det vi hadde til overs etter januar og februar. Til overs etter å ha kjørt i god og varm bil på kalde morgener, til overs etter å ha spist god og næringsrik mat hver dag, til overs etter å ha brukt strøm nok til å holde det over 20 grader innendørs.