Uro på alle kanter

Irak: Sikkerhetsbarrieren mot Irak består blant annet av et dobbelt stålgjerde og en grøft, inklusive 40 vakttårn og 38 separate kommunikasjonstårn, 32 stasjoner for militærrespons og 240 armerte utryknings- kjøretøy. Planleggingen startet under den irakiske borgerkrigen i 2006, men er framskyndet av at Den islamske staten (IS) har erobret store landområder i Irak. Et av deres mål er å erobre Mekka og Medina i Saudi-Arabia, to av islams helligste steder.

Syria og Iran: Saudi-Arabia kjemper om hegemoni i regionen med det sjiadominerte Iran, som er den nærmeste allierte til Assad-regimet i Syria. For å demme opp mot Teherans innflytelse har Saudi-Arabia vært blant de ivrigste støttespillerne til syriske opprørere, i håp om å få et vennligsinnet og sunnidominert regime på plass i Damaskus.

LES OGSÅ: Saudi-Arabia inn på teppet til Brende

Jemen: I sør fortsetter uroen i Jemen, blant annet med opprør fra sjia-houthier. I 2013 fullførte Saudi-Arabia et 180 mil langt sikkerhetsgjerde mot Jemen-grensen. Uroen i nabolandet har en rekke ganger spilt over grensen, og Saudi-Arabia begrunner barrieren med at den skal for- hindre terrorisme samt smugling av våpen og rusmiddelet qat. Først i år 2000 ble de to nabolandene enige om hvor grensen skulle gå.

Bahrain: Det lille nabolandet Bahrain er også et sunnidominert monarki. Da det oppstod demonstrasjoner og opptøyer i landet under den arabiske våren i 2012, inviterte myndighetene Saudi-Arabia til å sende militærstyrker for å slå ned opprøret.

Egypt: Ustabiliteten i Egypt, der presidenten fra Det muslimske brorskap ble kastet og erstattet av militært styre, har også skremt Riyadh. Saudi-regimet støtter nå Sisi-regjeringen, og har sammen med Kuwait og De forente arabiske emirater gitt mer enn 20 milliarder dollar i lån, lånetilsagn og olje etter kuppet sommeren 2013.

LES OGSÅ: 950 piskeslag gjenstår

Oljepris: Mer enn halvering av oljeprisen siden i fjor sommer rammer brutalt den saudiarabiske statskassen, som henter rundt 90 prosent av inntektene fra oljeproduksjonen. Ifølge anslag må staten kutte sine utgifter med 18 prosent i år. Børsen har de siste månedene falt med 25 prosent. Da misnøyen i landet steg under den arabiske våren i 2011, pøste myndighetene på med midler til utvikling, arbeidsplasser og velferdstiltak. Nå må livreimen strammes, noe som kan skape ny uro.