Umettelig etterspørsel etter palmeolje

– Er dere klare til å klatre opp? Husk at det bare skal være tre personer i tårnet om gangen – og to på gangbroene.

Guiden Asmas formaninger er begrunnet med sikkerhet. De nesten 50 meter høye stillastårnene er kraftig bardunert, men det er grenser for hvor mange som kan klatre til topps for så å gå på broene i skogen.

Vi går i en av verdens eldste og største regnskoger. Vi står på Borneo, som er én øy og tre land. Skogen som gror gjennom Brunei, Malaysia og Indonesia er hjemmet til hjemmet til 15.000 blomster- og plantearter, 3.000 treslag, 221 arter av landlevende pattedyr, 420 småfuglarter og 440 arter ferskvannsfisk.

– Ulu Temburong er helt unik på Borneo. Vi driver ikke hogst, vi åpner bare en liten del av nasjonalparken for turister, det er bare forskere som får slippe inn i de mest sårbare områdene, forteller guiden stolt.

Hugger og hugger

Vi står bredden av elven som har samme navn som nasjonalparken, Temburong. Rutebåten fra Bruneis hovedstad brukte 45 minutt på turen inn til jungelbyen Bangar. I den oljerike miniputtstaten på Borneos vestkyst har den søkkrike og eneveldige sultanen Hassanal Bolkiah, som har styrt siden selvstendigheten fra britene i 1984, valgt å bruke oljepenger på å bevare regnskog. I de to andre landene på Borneo, Malaysia og Indonesia, høres motorsagene fra morgen til kveld. Her blir bølgende regnskoger hugget ned for å gi plass til trærne som landene formelig høster penger fra: oljepalmene.

Malaysia og Indonesia er verdens største produsenter av palmeolje. 85 prosent av oljen på verdensmarkedet kommer fra disse to sørøstasiatiske landene. Og fordi etterspørselen er umettelig, har Indonesia planer om å doble palmeoljeproduksjonen til 20 millioner tonn innen 2020.

– Da må regnskogen vekk, forklarer guiden Asma og deler ut redningsvester.

LES OGSÅ: – Her skal regjeringen virkelig få arbeide

Inn, opp, se

Turen opp elva tar en time. Vannstanden er lav, så rett som det er jumper Asma og båtsmann Shafiq ut i elva og drar den smale elvebåten opp strykene som svinger seg innover i jungelen.

– Er dere klare til å svette dere opp trappene?

Asma smiler. Han vet hva som venter dypt inne i den delen av Borneos enorme regnskog som ligger i Brunei. Trinn etter trinn opp en jevn stigning fra elvebredden.

– Ta med vann, lyder et oppmuntrende tilrop.

Så er vi der. To timers reise inn i regnskogen. Båt, bil, båt. Her har sultanens skogvoktere bygget tre tårn som er bundet sammen av to gangbroer. Når du står på broene er du i høyde med tretoppene. Når du står i tårntoppene ser du regnskog i alle himmelretninger.

Noen mil mot nord, inne i Malaysia, blir regnskogen hogget vekk for å gi plass til nye plantasjer med oljepalmer.

LES OGSÅ: Oljeleiting truar urfolk med utsletting

Lukt og smak

Palmeolje er en vegetabilsk olje som brukes i både matvare- og skjønnhetsindustrien. Derfor finner du palmeolje i alt fra taco, kjeks og sjokolade til sminke, sjampo og hudkremer – og fôr til dyr og biodrivstoff til biler.

Men når du får alt dette, er det noen som må gi. Urfolk fordrives og plante- og dyrearter fortrenges når regnskog hugges for å gi plass til oljepalmer.

Lista over produkter som har opphav i regnskogen er lang: Kaffe, kakao, bananer, kokos, ananas, vanilje, avokado, ingefær – og legemidler som leger kreft, hjertesykdommer, malaria, dysenteri, tuberkulose og bronkitt.

På Borneo erstattes nå dette med étt produkt. Palmeolje.

Da dør også «menneskeapen» ut. Den røde orangutangen er nesten utryddet i takt med nedhoggingen av regnskogen på kjempeøya. 90 prosent har forsvunnet de siste 60 årene.

– Vi her i Brunei er heldige. Vi kan ta vare på alt som gror og lever i regnskogen. Vi kan overlevere det til neste generasjon, sier guiden Asma og båtføreren Shafiq.