Takk for gaven, sier konfirmant (78)

Det gjorde han - 65 år senere. Søndag ble han konfirmert i Eidskog kirke, melder Glåmdalen.

– Unnskyld, Per, sa prest Harald Schøien til Tuhus i konfirmasjonen.

LES MER: Kallar konfirmasjonar for mini-bryllaup

Diskvalifisert

Istedenfor å bli innlemmet i de voksnes rekker, følte Tuhus seg tilsidesatt fordi han ikke ble konfirmert.

– Han følte seg diskvalifisert, fordi han ikke kunne lese. Konfirmasjonsundervisningen var et løp langt utenfor hans evne, sier Schøien.

– Men det fantes jo en konfirmasjonsordning der man ikke trengte bibel- og katekismekunnskap?

– Ja, og kirken skulle hjulpet han til å velge den ordningen. Han var ikke i stand til å ta det valget selv på den tiden, sier Schøien til Vårt Land.

Følg oss på Facebook og Twitter!

To liturgier

Konfirmasjonen var annerledes i 1950, da Tuhus egentlig skulle konfirmeres. Konfirmasjonsordningen på den tiden var resultat av en debatt mellom prester i Den norske kirke på slutten av 1800-tallet. De diskuterte hva konfirmasjonen skulle være. Det var grovt sett to hovedsyn:

1. Konfirmasjonen er konfirmantens handling, der han eller hun bekrefter dåpsløftene.

2. Konfirmasjonen er Guds handling, der Gud bekrefter dåpsløftene.

De to ulike synene førte til to likestilte liturgier i 1912:

1. En bekjennelseshandling, der konfirmanten måtte bekjenne troen og forsakelsen, i tillegg til å vise bibel- og katekismekunnskap.

2. En forbønnshandling, der konfirmanten kun skulle bli bedt for av presten. Ingen krav til bibel- og katekismekunnskap.

I 1981 ble den første ordningen fjernet, og konfirmasjonen ble kun en velsignelseshandling. Det er den ordningen som gjelder i Den norske kirke i dag.

[ LES MER OM KONFIRMASJON HER ]

Fest

Da Schøien begynte som prest i Eidskog for fem år siden, la han merke til den trofaste kirkegjengeren.

– Per Tuhus kom alltid på gudstjenesten. Jeg antok at han var konfirmert, sier han.

Han ble overrasket da Tuhus i høst sa at han alltid har hatt lyst til å bli konfirmert.

– Det er noe han har gått og båret på i mange år, sier Schøien.

Presten fikk ordnet det slik at Tuhus ble konfirmert søndag. Det var ikke sammen med de andre konfirmantene. Det ville ikke Tuhus – det ville blitt rart, ifølge ham.