STOKKE I VESTFOLD: – For å få ny vekst kan det være nødvendig å legge ned menigheter som mangler de grunnleggende forutsetninger for å overleve. Da må det være bedre å bidra til en verdig avvikling og «begravelse». Ressursene fra gårsdagens menigheter bør brukes til å gi ressurser og nytt liv til satsing på nye menigheter, sier Fred Håberg i Pinsebevegelsens lederråd.
Rekordmange
Rekordmange, 1.578 pinsepastorer og ledere, er denne langhelgen samlet i tre døgn til LED15 – Norges største kristne lederkonferanse. De fyller bevegelsen Smiths Venners gedigne konferansesenter i Stokke, og samles om Pinsebevegelsens to hovedmål fram mot år 2020:
• Levende barne– og ungdomsarbeid i alle norske pinsemenigheter.
• 50 nye menigheter.
LES OGSÅ: Mange flere enn før vil bli kirkeledere
– Vi er på god vei mot målet om nye menigheter. Siden 2011 er det plantet 17 nye menigheter. Og 20 etablerte menigheter har sagt at de vil starte 28 nye menigheter, sier lederrådets leder, Sigmund T. Kristoffersen.
Både han og rådsmedlem Fred Håberg tror det kan bli mer krevende å nå det andre hovedmålet: At alle landets pinsemenigheter skal ha et levende barne- og ungdomsarbeid i år 2020.
Pinsebevegelsen er den desidert største frikirkelige bevegelsen i Norge, med et samlet medlemstall på om lag 32.000 i 315 menigheter.
En undersøkelse i 2011 viste at bare halvparten av dem rapporterte at de hadde barne- og ungdomsarbeid.
Håberg har selv foretatt en mer uformell kartlegging som viser at en tredjedel av pinsemenighetene har mindre enn 50 medlemmer – og at de fleste av dem har en høy gjennomsnittsalder.
LES OGSÅ: Domprost garanterer homoåpne kirker
Realitetsorientering
Han mener det er nødvendig «at vi realitetsorienterer oss».
– Vil du småmenighetene eller «gamle» menigheter til livs?
– Nei, det vil ingen. Men noen menigheter må dø – på en verdig og god måte, for at nye menig- heter kan få nytt liv. Morgendagens pionerer må gjerne bli finansiert av gårsdagens menigheter, mener Fred Håberg.
I Pinsebevegelsens ukeavis forrige uke tok han til orde for at «den enes død kan bli den andres brød». Håberg, til daglig pastor i pinsemenigheten Klippen i Sandnes, mener «tabu må brytes og følelser håndteres. Vi må hjelpe hverandre til å løfte blikket og se det store bildet».
Han innser at å ta til orde for å avvikle menigheter og frigjøre midler fra eiendomssalg til nysatsing i for eksempel nye boligområder, kan oppleves som «å banne i kirken».
Håberg peker på at «alle pinse- venner tror på vekkelse» og ofte lever utfra mottoet om at «så lenge det er liv er det håp»:
– Men noen ganger er det riktig og nødvendig å innse at det er tid for å legge ned en menighet, i glede og takknemlighet for det som har vært. Å starte på nytt kan være bedre ressursforvaltning, mener han.
Krever nytenkning
Anne Hansli i Pinsebevegelsens ressursgruppe for nyplanting av menigheter, er enig med Fred Håberg.
– Det finnes mange små frikirkemenigheter rundt i landet. Ofte er deres bygninger plassert der det ikke lenger bor så mange mennesker. Og i mange tilfeller er det få eller ingen barn eller yngre folk der. Samtidig vet vi at det i mange områder der det bor mange, ikke er noen menighet. Den norske kirke har vært flinke til å satse i en del nye boligområder, men behovene for nye menigheter er stort, mener Anne Hansli.
LES OGSÅ: Må testes for å bli pastor
Hun mener at det trengs en ny tankegang og vilje til å tenke mer helhetlig også i Pinsebevegelsen.
– Norge er i dag også en misjonsmark, og her må vi satse mer på å nå nye kulturer og nye steder med evangeliet, mener Hansli.
Pinsevennleder Sigmund T. Kristoffersen mener alle menigheter bør ha «bidrag til menighetsplanting som en egen post på årsbudsjettet:
– Det må inn på lik linje med støtte til misjon, sier han.
Kristoffersen peker også på at han «stadig blir overrasket over at menigheter der man ikke tror det er livskraft, likevel blir revitalisert».
