Mange flere enn før vil bli kirkeledere

I mange bispedømmer er det langt flere som har sagt ja til å stå på valglisten denne gang enn ved forrige kirkevalg, viser tall Vårt Land har hentet inn.

Ole 
Herman Fisknes og Silje Lied står på hver sin side 
i homofilistriden, men det er ikke først og fremst derfor de stiller til bispedømmerådsvalg.

– Det er nok mer utrivelig å være for likekjønnet ekteskap i Møre enn det er å være mot i Oslo, sier Ole Herman Fisknes (76).

Den pensjonerte ekspedisjonssjefen i Kirkedepartementets kirkeavdeling er en av de foreslåtte kandidatene fra Grefsen menighet til bispedømmerådsvalget i Oslo.

LES OGSÅ: Slik vil de vinne kirkevalget

Fisknes og Silje Lied (29), hun foreslått av Torshov menighet, er uenige om vigsel av homofile, men mener dette ikke har påvirket deres motivasjon til å stille som kandidater.

Åpenhet

– Jeg vil se til Bibelen,­ og ikke til mine personlige meninger, sier Lied om den saken.­ Hun regner seg som kirke­politisk konservativ.

– Kirken skal være åpen for alle, men alle skal ikke kunne arbeide i kirken, mener Silje Lied.

Møre-biskop Ingeborg Midttømme har uttrykt frykt for at folk vegrer seg for å stille som kandidater på grunn av medie­fokus på homovigsel. Dette ser ikke ut til å ha slått til i Oslo bispe­dømme, der rekordmange,­ 55 personer, har sagt ja til å være kandidater på valgliste til høstens bispedømmerådsvalg.

Ole Herman Fisknes mener­ Lieds holdning kan gjøre 
kirken mindre åpen.

– Jeg er redd dette kan påvirke hvem som kan sitte i et menighetsråd, sier han.

Fisknes ble valgt til fjerde vara­medlem til Oslo bispedømmeråd i 2011, men har ette­r hvert rykket fremover. I høst deltok han derfor på alle møtene med rådet. Lied stiller til bispedømmerådsvalg for første gang, etter å ha vært medlem i menighetsråd i seks år.

Trosopplæring

– Det er en spennende tid og mange valg som skal tas fremover, sier Lied, og sikter da til prosessen med å avvikle statskirkeordningen.

Som sjef for departementets kirkeavdeling ble Fisknes regnet som byråkraten med mest makt over «statskirken», og som en varm forsvarer av statskirkeordningen.

Nå er det slaget tapt, og Fisk­nes vil bruke pensjonstiden til å delta i denne krevende prosessen i overgangen til en folke­kirke mer frikoplet fra staten.

Både Lied og Fisknes mener trosopplæring er et viktig satsingsområde for kirken.

– Hvis kirken vinner kampen om ungdommen i Oslo, har vi vunnet hele landet, sier Fisknes.

– Spennende tid

I Oslo slås flere sokn nå sammen.

– Det er spennende, men jeg ser at folk har sterke følelser rundt slike prosesser, sier Lied.

Fisknes mener at Oslo-kirken må fortsette med å slå sammen menigheter. Han er også opptatt av å standardisere liturgien for menighetene.

– Det er bra med forskjellige former for liturgi, men når organisten lager melodier selv, vil det føles fremmed, mener Fisknes.

LES OGSÅ: Frykter skjerpede fronter

– Gledelige tall

Vårt Land har hentet inn opplysninger fra de elleve bispedømmene i Den norske kirke, og tallene viser at langt flere har sagt ja til å stille til valg.

– Dette er veldig gledelige tall, som lover godt for kirkevalget, sier avdelingsdirektør Ole Inge Bekkelund i Kirkerådet.

Det er mange flere som har sagt ja til å være bispedømmerådskandidater i år enn i 2011 blant annet i Møre, Agder og ­Telemark, Sør-Hålogaland, Bjørgvin, Tunsberg, Nord-Hålogaland, Hamar – og særlig Oslo. Ikke noe sted synes det å være mer attraktivt å sitte i bispedømmerådet som i Oslo.

Mer enn dobling

I Oslo bispedømme er det hele 55 personer som har stilt seg til disposisjon, mot 22 ved bispedømmerådsvalget for fire år siden.

– Vi har aldri hatt så mange kandidater til bispedømmerådet som denne gang, sier Gry Friis­ Eriksen, seniorrådgiver ved Oslo bispedømmekontor.

– Vi har vært flinkere til å oppfordre menighetsrådene til å sende inn forslag denne gangen. Og vi har opplevd at det har vært en helt annen temperatur enn under kirkevalget i 2011, sier Friis Eriksen til Vårt Land.

– Vegrer seg

Biskop Ingeborg Midttømme i Møre uttalte nylig­ til NRK Møre og Romsdal at hun «tror spørsmålet om homo­filt ekteskap gjør at mange har vegret seg fra å stille til kirkevalget».

– Mange mulige kandidater har sagt at de har et brennende engasjement for kirken og vil gjerne bidra til at gode ting kan skje lokalt, men de er redde for den medieeksponeringen som kommer, særlig når det gjelder synet på ekteskapsforståelsen, sa biskop Midttømme til NRK.

I Møre så det også lenge mørkt ut med å få gjennomført et valg. Før jul hadde man forslag på bare to leke personer.

– Vi hadde «kandidattørke», sier Per-Inge Haugen, prosjektleder for Kirkevalget 2015 i Møre bispedømme. Han bekrefter at mange oppga homofilidebatten­ som årsak til at de ikke ville stille.

Valgdugnad

Det ble satt i gang en valg­dugnad der bispedømmeråd, valgråd, proster og kirkeverger ble oppfordret til å engasjere seg. Dette ga massiv respons, og 15. januar hadde det kommet inn forslag på 38 leke kandidater i Møre bispedømme.

LES OGSÅ: Satser på å bli permanent kirke-parti

Stiftsdirektør Tormod Stene Hansen i Agder og Telemark bispe­dømme forteller at det innen 15. januar er kommet inn 31 forslag på leke kandidater til bispedømmerådsvalget. Tilsvarende antall i 2011 var elleve personer.

– Hva er årsaken til den store økningen?

– Det har jeg ikke sterke meninger­ om. Men jeg tror det har sammenheng med mer grundig­ arbeid lokalt, og ­sterkere press på menighetsrådet for at de skulle­ komme med forslag. ­Kanskje er det i år også mer ­mobilisering i folket. Men dette valget dreier seg ikke bare om homofili. Kirken skal de neste årene ­arbeide med mange andre, store saker, svarer Stene Hansen.

Varierer

Vårt Land har innhentet tall fra bispedømmekontorene om hvor mange personer som har sagt ja til å stå på bispedømmenes nominasjonslister. De fleste rapporterer om høyere kandidatantall nå enn ved forrige kirkevalg.

Det er betydelig flere som har sagt ja til å være bispedømmerådskandidater i år enn i 2011 i Sør-Hålogaland (34 nå, 25 sist), Møre (38 nå, 18 sist), Agder og Telemark (31 nå, 11 sist). (Bjørgvin (39 nå, 30 sist), Tunsberg (32 nå, 24 sist), Hamar (32 nå, 20 sist), Nord-Hålogaland – og Oslo (55 nå, 25 sist).

I Stavanger bispedømme er det status quo: 35 nå, og 34 sist.

Men noen av bispedømmene melder også om lavere kandidatantall enn sist: I Borg er det registrert 23 ja-svar fra personer nå, mot 29 i 2011.

Også i Nidaros er det en betydelig nedgang; fra 32 til 23 kandidater i år.

LES OGSÅ: Aktivistene til listene

Hvorfor flere?

Både i Kirke­rådet og på bispedømmekontorene er man forsiktige med å forklare det store antall personer som har stilt seg til disposisjon for bispedømmenes nominasjonskomiteer.

– Det er nok mange ulike drivkrefter for å få folk til å svare ja til slike utfordringer. Men det er umulig for oss å vurdere hva som kan være årsakssammenhenger for antall kandidater. Men det er et tema vi vurderer å få kartlagt i den forskningsbaserte evalueringen etter kirkevalget, sier avdelingsdirektør Ole Inge Bekkelund i Kirkerådet.

– Men tallene fra Vårt Lands kartlegging er veldig gledelige. Gratulerer til alle som har sagt ja til å være folkevalgte og slik bidrar til å lede og utvikle kirken­ videre. Vi har mange store og spennende utfordringer foran­ oss de nærmeste årene, sier d­irektøren i Kirkerådets avdeling for kirkeordning.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ukjent årsak

Oslo bispedømme har ikke drøftet hva som kan være årsak til økningen i ­antall foreslåtte kandidater, sier senior­rådgiver Gry Friis Eriksen.

Hun fremholder at Den norske kirke er inne i en viktig periode med omstrukturering som en følge av endringen i relasjonen mellom kirke og stat.

Friis Eriksen peker også på at det bare var to år mellom ­kirkevalgene i 2009 og 2011, og at folk da ikke hadde fått s­ummet seg helt mellom de to valgene.