Nyheter

Måtte redde dialogen med prestene etter bolig-klinsj

Prestenes fagforeninger brøt samtalen med Kulturdepartementet da regjeringen enkelt og greit ville avvikle hele bopliktordningen.

Vendepunktet kom da kommunalminister Jan Tore Sanner i oktober grep inn og ga prestene rett.

Dette ble nøkkelen til en forhandlingsløsning som om kort tid kan bli sluttført. Etter hva Vårt Land forstår, innebærer det at bopliktsystemet blir avviklet, men uten at prester som nå bor i offentlig prestebolig blir satt på gata.

Prestene får dessuten en solid «erstatning/kompensasjon for bortfall av retten til tjenestebolig», fordi de har fått aksept for at dette er en viktig del av deres lønns- og arbeidsvilkår.

Subsidiert leie

I dag bor om lag 960 av Den norske kirkes 1.300 menighetsprester i tjenestebolig. I regjeringserklæringen slår Solberg-regjeringen imidlertid fast med en enkel setning at presters boplikt skal opphøre, noe som også er stadfestet i partiprogrammene til Høyre og Frp.

Ordningen med både boplikt og borett i tjenestebolig er ment å sikre rekruttering og mobilitet i presteskapet. Her har prestene fått leie hus til godt under 4.000 kroner i måneden.

Ufravikelig krav

Å få kompensasjon for dette bortfallet av rett til tjenestebolig, har vært et ufravikelig krav for Presteforeningen og TeoLOgene i Fagforbundet.

– Det har vært en utfordrende og krevende situasjon. Ingen av arbeidstakerorganisasjonene har ønsket opphevelse av boplikten. For en fagforening er det selvsagt umulig å gå inn for at opparbeidede rettigheter skal svekkes, sier Stig Jørund Arnesen, lederen i TeoLOgene.

Både han og lederen i Presteforeningen (PF), Gunnar Mindestrømmen, er meget ordknappe om status akkurat nå, men de legger ikke skjul på at det har vært tøffe tak:

– Vi har hatt en lang prosess for å prøve å finne løsninger. Nå er saken til endelig avklaring hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet og prestenes hovedsammenslutninger, sier Mindestrømmen.

Tøff kamp

At forhandlingene har vært tøffe og bopliktkampen både «utfordrende» og «krevende» er understatements. Det blir tydelig i sakspapirene til generalforsamlingen i Presteforeningen. Her blir en tøff kamp beskrevet med bred penn.

PF nektet å delta i diskusjoner med Kirkedepartementet om denne saken – fordi fagforeningen avviste premissene for og forståelsen av hvordan prestenes bopliktsystem skulle opphøre.

«Fra departementalt hold, nå Kirkeavdelingen i Kulturdepartementet, uttrykte man en holdning om at bortfall av plikt ikke utløste rett til kompensasjon, og at det også fulgte en rett til bolig med ordningen var ikke gjenstand for diskusjon fra departementets side», skriver Presteforeningens ledelse i saksfremlegget til generalforsamlingen i Alta om tre uker.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Tok belastningen

«Presteforeningen kunne ikke forholde seg til den type argumentasjon og tok konsekvensen, og belastningen ved det, ved å nekte å gå i diskusjon med departementet om en avvikling av dagens boligordning samt en re-etablering av en mindre omfattende ordning som kun vil tilby bolig i utkantstrøk der hvor prest ellers ikke lar seg rekruttere til stillingene...»

På grunn av «vår manglende medvirkning stod prosessen mer eller mindre i stampe fra februar 2014 til september 2014», konstaterer Presteforeningens ledelse.

«Gjennombruddet kom i brev, datert 09.10.14, fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Kulturdepartementet. Her fastslås det at fordi avvikling av boplikten er å betrakte som en endring av prestenes generelle lønns- og arbeidsvilkår vil det bli tatt opp forhandlinger om kompensasjon», heter det i saksfremlegget.

Presteforeningen krav for videre diskusjon med Kirkeavdelingen var med dette oppfylt, og siden har det pågått forhandlinger om den betente boplikt-saken.

Flest i tjenestebolig

Allerede da regjeringsplattformens formulering om opphør av bopliktordningen kom, ble det stilt spørsmål om politikerne hadde den nødvendige forståelse for kompleksiteten i en slik beslutning. Fordi regjeringen tilsynelatende ikke hadde tenkt gjennom de utfordringene som dukker opp i kjølvannet av avviklingen, lurer prestene på hva som vil skje. Hvor skal de bo? Får de fortsette å leie hus til 3.686 kroner i måneden? Skal en prisøkning kompenseres med høyere lønn?

– Det er underlig at regjeringen med et pennestrøk slår fast at denne ordningen skal fjernes. Og det er meget utfordrende at regjeringen trekker en slik bastant konklusjon, uten å fortelle oss noe om hvordan man tenker å løse de mange utfordringene som kommer i kjølvannet av en slik beslutning. Når regjeringen nå sier at de ikke vil ha boplikt for prester, må de være seg sitt ansvar bevisst for de mange utfordringene som melder seg, uttalte Anne Skoglund, daværende nestleder og sentralt boligombud i Presteforeningen.

– Vi er misfornøyde med at ordningen er besluttet opphevet uten at det er klart hva som skal være alternativ. Vi aner ikke hva som blir konsekvensene av en avvikling, uttalte TeoLOgenes Stig Jørund Arnesen til Vårt Land den gang.

Om noen dager eller uker vil regjeringens svar på disse utfordringene sannsynligvis bli gitt.

Les mer om mer disse temaene:

Jan Arild Holbek

Jan Arild Holbek

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter