Ulf Ekman, trosbevegelsens gallionsfigur nummer én, har blitt katolikk. «Ulf hvem?» spør kanskje den gjengse statskirkegjenger, og blar forbi nyheten med et likegyldig sukk. Men for meg og alle andre med karismatisk blod i årene, er dette en like stor nyhet som at Carl I. Hagen skulle meldt seg inn i SV samtidig som han pensjonerte seg.