Kristne festivaler prioriteres bort av mediene

Sommertid er høysesong for kristne festivaler. En av de største­ festivalene i Norge, Skjærgårds Music and Mission­ festival, samler tusenvis av ungdommer til sommerdager på Sør­landet fylt av kristen ­musikk, ­møter og seminarer. I år har Skjærgårds ni scener, 40 konserter og 30 seminarer.

Selv om Skjærgårds muligens er den kristne festivalen med mest pressedekning, får den ikke automatisk spalteplass.

– Vi vurderer nyhetsbildet løpende. Dersom det passer seg slik, besøker vi tilbud som Skjærgårds, men det kommer litt an på hva annet som skjer. På sommeren kan begiven­hetene stå ganske tett her på Sør­landet, sier Karen ­Kristine Blågestad, kulturredaktør i ­Fædrelandsvennen.

LES OGSÅ: Etterlyser mer anger og mindre kos på sommerstevne

Gladhistorier. Høgskolelektor Hilde Kristin Dahlstrøm ved NLA Mediehøgskolen Gimle­kollen har fått stipend fra Pressens Faglitteraturfond og Familie­ & Medier for å skrive lære­bok og håndbok for journa­lister i arbeid med saker relatert til religion og livssyn. Hun har gjennomført en undersøkelse i tre dagsaviser på Sør­landet: Agder­posten, Lindesnes og ­Fædrelandsvennen.

– Redaktørene i to av de tre avisene mener religion og livssyn er et underdekket saks­område, og de forklarer det med at de mangler kompetanse og dedikerte journalister på feltet, sier Dahlstrøm. Hun fant ut at i bare rundt 2 prosent av det ­redaksjonelle stoffet er religion­ og livssyn en viktig referanse.

Kristne festivalarrangører må ta noe av skylden selv for at de blir dårlig dekket i media, ­mener Dahlstrøm.

– En av redaktørene i undersøkelsen sier at når kristne kilder tar kontakt, så er det fordi de ønsker at avisen skal skrive noe hyggelig. De er redde for at journalistene skal ha fokus på noe annet enn gladhistoriene, sier Dahlstrøm.

– Der skiller ikke kristne festivaler seg ut. Slik vil alle kulturaktører ha det hele tiden, innvender Blågestad.

LES OGSÅ: Slik trekker de 100.000 til sommerstevner

Negativ omtale. Sven Ludvigsen, administrasjonssjef i Skjærgårds, er ikke veldig opptatt av å få medieoppmerk­somhet rundt arrangementet.

– Vi jobber ikke veldig aktivt med det, og det har ikke vært en prioritert oppgave for oss. ­Noen uker før festivalen ­sender vi ut en ­liten pressepakke til avisene ­med ­informasjon om hva som skjer.

– Hvordan har responsen vært?

– Det har vært noe interesse­, men den kommer for det meste fra de lokale avisene. ­Aftenposten var innom i fjor og ­A-magasinet har vært innom. Morgenbladet ­hadde en forside der det sto: «Jesus er tilbake». NRK Sørlandet har også vært innom ­noen ganger.

For åtte år siden skrev VG en større artikkel med utgangspunkt i Skjærgårds. Avisopp­slaget ble alt annet enn hyggelig.

– Etter det har ikke Skjærgårds jobbet hardt for å bli ­profilert.

VG krev om «Hanne» som ble voldtatt av soknepresten som 17-åring, at seksualitet og overgrep er tabu i kristne miljøer og en «kosekultur» som kan skjule overgrep.

– Det var store bilder fra Skjærgårds, men saken ­hadde ­ingenting med oss å gjøre. Det var selvfølgelig ikke noe h­yggelig. Vi er glade for at blant ­andre Aftenposten har tatt tak i de ­positive tingene ved ­Skjærgårds.

SE OVERSIKTEN OVER SOMMERENS STEVNER: Stevneguiden 2014

Relevans. – Er stoff om ­religion og livssyn viktig for ­media, Karen Kristine Blågestad i ­Fædrelandsvennen?

– Den norske kirke mister medlemmer, interessen synker og blir dermed mindre viktig for avisene. Men her på Sørlandet er det fortsatt et viktig stoffområde. Det skyldes nok den tunge arven i bibelbeltet.

– Havner tro og livssyn i glemme­boken?

– Jeg er ikke enig i at det havner glemmeboken, det er i så fall et bevisst valg å droppe det. Men de kristne festivalene kan havne mellom flere stoler, i og med at det både er livssyn og kultur. Vi pleier å være innom Skjærgårds selv om vi ikke alltid dekker det like tungt og bredt.

– Hva skal til for å nå gjennom?

– Det må ha relevans for ­mange for at vi skal dekke det på sommeren.

– Hva vil du anbefale informasjonsmedarbeiderne til de kristne festivalene?

– De kan vurdere å gjøre som andre musikknisjefestivaler har gjort: invitere en større og mer allmenn artist som når bredere­ ut. En artist som ikke er så «kristen, kristen». Da vil man høste mer omtale og interesse fra mediene.

LES OGSÅ: Krisesommer i Kristen-Norge