Full oppslutning om folkekirken i regjeringen

Ingen regjering siden 60-tallet har vært så kompakt folkekirkelig som Erna Solbergs. I hennes statsrådmannskap er det ingen humanetikere, muslimer, frikirkelige eller katolikker.

– Trist. – Jeg synes umiddelbart dette er både litt trist og representerer en svakhet. Norge har blitt et mangfoldig samfunn, kulturelt og religiøst, og regjeringen burde i større grad avspeile dette, sier generalsekretær Knut Refsdal i Norges Kristne Råd.

– Heldigvis er bildet litt mer sammensatt hvis vi tar med statssekretærer og politiske rådgivere, tilføyer Refsdal.

En utmeldt. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) er den eneste statsråden i dagens regjering som ikke tilhører Den norske kirke. Han er heller ikke medlem av noe annet tros- eller livssynssamfunn.

– Jeg har god direktekontakt med Vårherre. Men jeg er ikke medlem av et trossamfunn, sier Solvik-Olsen til Vårt Land.

Våt Land har spurt departementene om statsrådenes livssynsmessige tilknytning.

LES MER: FrP-pinsevenn ut av statskirken

17 av 18. 17 av de 18 regjeringsmedlemmene tilhører Den norske kirke, eller «statskirken» som flere av dem svarer på Vårt Lands spørsmål om medlemskap.

Tro og medlemskap i Den norske kirke var for først gang uten betydning da Erna Solberg skulle rekruttere medlemmer til regjeringen.

Tidligere har statsministre vært nødt til å forsikre seg om at det ble tilstrekkelig mange medlemmer i Den norske kirke, slik at regjeringen var beslutningsdyktig i kirkesaker.

Men 21. mai 2012 ble Grunnlovens paragraf to endret slik at den evangelisk-lutherske tro ikke lenger er Norges offisielle religion. Kra­vet om at minst halvparten av re­gje­rin­gens medlem­mer måtte være­ medlemmer i Den nors­ke kirke, forsvant med grunn­lovs­end­ringen. Det gjorde også det uttrykkelige kravet om at kirkestatsråden måtte være medlem i Den norske kirke.

LES MER: og til ber Erna Solberg. For å helgardere seg

Har vært problem. – Kravet om tilhørighet til Den norske kirke for regjeringsmedlemmer generelt og kirkestatsråden spesielt har skapt vansker ved tidligere regjeringsdannelser. Arbeiderpartiet har hatt problemer fordi statsråder var utmeldt av kirken, og KrF har hatt mange frikirkelige statsråder, sier kirkehistorie-professor Hallgeir Elstad ved Teologisk Fakultet til Vårt Land.

Hans kollega ved Menighetsfakultetet, Vidar L. Haanes, sier at det først er de siste tiårene dette har vært et problem for enkelte regjeringer.

– Før 1970 var nesten alle statsrådene, med unntak for enkelte Arbeiderparti-folk, medlemmer av Den norske kirke, påpeker Haanes.

Inntil for halvannet år siden var kirkelig statsråd (bestående av de regjeringsmedlemmer som tilhørte Den norske kirke) det øverste styringsorganet i Den norske kirke. Grunnlovsendringen som da ble vedtatt, innebar avvikling av kirkelig statsråd. Nå er det Den norske kirkes egne organer som utnevner proster og biskoper.

LES MER: Hva er meningen med livet, Torbjørn Røe Isaksen?

For få. Tidligere måtte Statsministerens kontor føre lister over hvilke regjeringsmedlemmer som tilhørte Den norske kirke. I noen tilfeller var det praktisk umulig å avholde kirkelig statsråd.

Den slags utfordringer slipper altså Erna Solberg å bekymre seg for, og Statsministerens kontor lager ikke lenger slike lister.

Flere av hennes statsråder presiserer i sine svar til Vårt Land at de har «et kristent livssyn» og er «aktive statskirkemedlemmer».