Dawn venter stor menighetsdød

Dawn-leder Øivind Augland tror at nedleggingstakten vil øke de nærmeste årene.

– At så mange menigheter har så få aktive, er trist. Det viser oss at mange menigheter er døende, og at man står foran en stor grad av nedleggelse, sier Augland.

Han har ledet arbeidet med Dawn-undersøkelsen 2010, som ble offentliggjort denne uka.

75 i snitt. Dawn-kartleggingen slår fast at den gjennomsnittlige, norske menigheten har 75 «aktive».

Men det finnes om lag 500 menigheter som har under 30 «aktive».

Ifølge Dawn-rapporten er det mindre enn 30 «aktive» i over halvparten av menighetene i Frelsesarmeen, Misjonsforbundet og Syvendedags Adventistsamfunnet, og fire av ti menigheter i Pinsebevegelsen og i De Frie Evangeliske Forsamlinger skal ha færre enn 30 «aktive».

Dawn-rapporten sier at har seks av ti korps (menigheter) i Frelsesarmeen har under 30 «aktive».

– For dårlig. Informasjonssjef Andrew Hannevik mener at Frelsesarmeen kommer for dårlig ut i denne sammenhengen.

Et grunnpremiss i Dawn-undersøkelsen er at de som regnes som «aktive kristne» er de som deltar på gudstjeneste eller hovedmøte i menigheten minst én gang pr. måned. Frikirkesamfunnene har selv rapportert sine tall til Dawn.

– Det har nok blitt en misforståelse i kommunikasjonen mellom Dawn og Frelsesarmeen som gjør at vi bidrar til statistikken på en uriktig måte. Det vi har rapportert til Dawn er gjennomsnittlig antall besøkende på søndagsgudstjenester. Det er jo noe ganske annet enn hvor mange mennesker som er aktive i løpet av en måned. Vårt totale aktivitetsnivå speiles dermed ikke i måten informasjonen fra oss har blitt brukt i denne rapporten, og det kan vi bare beklage, sier Frelsesarmeens informasjonssjef.

– Skremmende tendens. Svein Veland, metodistprest og styreleder i Norges kristne råd, har fra hjemfylket Østfold merket seg «den skremmende tendensen til at bedehus blir nedlagt».

– Det kan tenkes at det også vil skje noe lignende med små frikirkelige menigheter. Jeg tror vi fremover vil se en utvikling i retning av at flere menigheter, gjerne med ulik konfesjonell bakgrunn, slår seg sammen, sier Veland.

Faresignal. Han mener det store faresignalet for menigheter er når «det glipper i barne- og ungdomsarbeidet»:

– Vi ser en tydelig tendens til at unge, og også barnefamilier, er veldig opptatt av å være med i menigheter hvor det er godt barne- og ungdomsarbeid, sier Veland.

Generalsekretær Jarl Råmunddal i Misjonsforbundene, en av frikirkene som ifølge Dawn-rapporten har et flertall av menigheter med under 30 «aktive», sier:

– En del av våre 100 menigheter eksisterer bare på papiret. Jeg vil tro at det i dag er ingen aktivitet i minst 10 av dem. Om lag halvparten av Misjonsforbundets medlemmer er med i de 15 største menighetene våre.

Vil ikke spå. Men Råmunddal vil ikke avskrive småmenighetene, og han vil ikke spå hvilke eller hvor mange av dem som blir nedlagt:

– Det er opplagt at noen av de mindre menighetene, der det nå kanskje bare er eldre mennesker, vanskelig kan fortsette hvis det ikke skjer noe spesielt der. Men vi har flere eksempler på at det har skjedd uventede positive endringer i små menigheter som vi trodde ville bli nedlagt. Noen av våre små menigheter, ofte på små steder, er dessuten ganske velfungerende selv om de har få aktive.

Råmunddal sier at fraflytting fra mindre steder er noe av forklaringen på at menigheter har skrumpet i antall aktive. Men en annen tendens er at mennesker bevisst ønsker å tilhøre større menighetsfellesskap, for eksempel for at deres barn skal få kristne venner og bli en del av et velfungerende barne- og ungdomsarbeid.

Mange småsteder. Andrew Hannevik i Frelsesarmeen peker på at Frelsesarmeen har mange korps på mindre steder rundt i landet, og at det har en verdi i seg selv.

– Menigheter med under 30 aktive kan være både livskraftige og like sentrale i livene til dem som er der, som en stor menighet er. I vårt langstrakte land er man jo vant små sammenhenger, men mindre menigheter kan jo også ha den fordelen at man ikke forsvinner i mengden, sier Hannevik.

50 nedlagt. Dawn har registrert at om lag 50 menigheter er nedlagt i løpet av de siste fem årene. Mange av de uavhengige, ofte karismatiske menighetene som ble dannet på 1980-tallet, er nedlagt.

Men de fleste menighetene som er nedlagt de siste årene er eldre menigheter som over lang tid har hatt nedgang i den aktive menighetskjernen.

Øivind Augland peker på at det de siste årene er startet flere menigheter enn antallet som er nedlagt.

– Spørsmålet er om det også i tiden fremover vil bli flere nyplantingen enn nedleggelser, sier han.