Calmeyergatelinjen skulle stanse snikliberalisering
For nitti år siden ble 950 misjons- og kirkeledere enige om å stenge liberale teologer ute fra bedehuset.
Tegning fra åpningen av møtet i Calmeyergaten. Generealsekretær Joh. M. Wisløff på talerstolen, innfeltet er professor Absalon Taranger og Misjonssambandshøvding Ludvig Hope.
Fra boken Norsk Kirkehistorie bind III av C. Fr. Wisløff (1971)
De hadde sett med bekymring på at Den norske kirkes biskoper ikke tok affære mot liberale prester, og vedtok det som på kirkenorsk kalles Calmeyergatelinjen: Å ha minst mulig kontakt med liberale teologer.
Stavanger-biskop Erling Pettersen er den hittil siste som er blitt offer for vedtaket. Følgelig fikk Pettersen som nyutnevnt biskop i fjor beskjed om at han ikke var velkommen til å tale på bedehuset.
Her er samlet høykirkelig, lavkirkelig og «ukirkelige», her er frikirke-, folkekirke- og statskirkefolk; men alle samles deri at de med mandat fra hele det arbeidende kristenfolk sier: Vi vil ikke ha noe med den liberale teologi å gjøre innen vårt arbeid, sa Joh. M. Wisløff da han åpnet det historiske Calmeyergatemøtet for 90 år siden.
Bestill abonnement her
KJØP
