– Bra at biskopen 
er siktet

Petter Gottschalk underviser og forsker på økonomisk kriminalitet ved BI Handelshøyskolen. Han sier undersøkelser viser at religiøse er like tilbøyelige til kriminalitet som andre.

– Men i kombinasjon med at sjansen for å bli oppdaget er mindre, så kan det faktisk resultere i mer kriminalitet i for eksempel kristne organisasjoner, sier professor Gottschalk.

50 millioner.

Det blåste en kald og våt vind utenfor Oslo katolske bispedømmes lokaler torsdag. Et stort antall etterforskere fra Finans- og miljøkrimseksjonen i Oslo politidistrikt gjennomførte razzia. Tre andre personer ble avhørt. Politiet ransaket i tillegg to privatboliger i Oslo, en av den var biskopens.

Så ble det klart: Biskop Eidsvig og en administrativ leder i bispedømmet er siktet for grovt bedrageri av 50 millioner kroner.

Samtidig som politiet jaktet dokumenter, ringte kirkeklokkene inn til messe klokken 11 i St. Olav katolske domkirke. På benker utenfor kirken satt 40 personer med opphav i Asia. De knelte, og fikk prestens velsignelse på gebrokkent norsk.

LES MER: Katolsk jurist stusser på anmeldelse

Jukset med medlemmer

Akkurat her ligger sakens kjerne. Den katolske kirke i Norge har registrert innvandrere fra katolske land som medlemmer uten å spørre. Kirken fant katolske navn i telefonkatalogen, søkte opp personnummeret deres i Folkeregisteret og meldte dem inn, noe biskop Bernt Eidsvig har innrømt overfor Dagbladet.

LES MER: – Det er klart man vurderer sin stilling

– Liten risiko

Professoren som har skrevet flere bøker om økonomisk kriminalitet i Norge, er ikke overrasket.

– Det er uvanlig å bli siktet for et slikt bedrageri, men absolutt ikke første gang, sier Petter Gottschalk.

Han viser til at personer som drev medlemsjuks i SOS rasisme fikk fengselsstraff, og AUF-ere som ble dømt for grovt bedrageri i 2003.

LES MER: – Rydd opp og betal tilbake, Eidsvig, mener Trygve W. Jordheim

– Oppdagelsesrisikoen er ganske liten. Det gjør at det er ganske sannsynlig at det er vanlig å drive med juks på dette området, mener Gottschalk.

– Gjør det saken ekstra spesiell siden dette handler om et trossamfunn?

– Den tidligere presten Are Blomhoff som svindlet til seg millioner kroner er et ferskt eksempel. Han kunne føle seg trygg siden ingen ville mistenke en prest for et slikt underslag. Undersøkelser viser at religiøse er like tilbøyelige til kriminalitet som andre. Men i kombinasjon med at sjansen for å bli oppdaget er mindre, så kan det faktisk ­resultere i mer kriminalitet.

Gottschalk får i sin jobb med å forske på økonomisk kriminalitet, stadig høre om grove eksempler fra religiøse miljøer.

– Flåsete sagt så kan religiøse ledere som tviler på sin lønn i himmelen sikre seg ekstra på jorden. Jeg synes det er bra at politiet sikter biskopen, noe som gjenspeiler trenden fra den siste tiden toppene stilles til ansvar. Du ser det for eksempel på korrupsjonssaken i Yara. Det er lederne som sitter med ansvaret, og det kan virke preventivt for andre organisasjoners praksis.

LES MER: – Vi er svært ulykkelige, sier biskopen

– Ekstra alvorlig

Helge Aarseth er tidligere leder i Advokatforeningen og tidligere medlem i Den norske kirkes Kirkemøte.

– Det skapes en ekstra alvorlig dimensjon når politiets søkelys rettes mot kirkesamfunn. Bare det å ha mistanken rettet mot seg er alvorlig. Kirken er avhengig av tillit og står i tillegg for et helt annet budskap enn hva dette vitner om.

Han har ikke hørt om andre kirkesamfunn som knyttes til et så stort bedrageri.

– Så gjenstår det å se om det blir konstatert lovbrudd. Også et kirkesamfunn og en biskop er uskyldig til det motsatte er bevist, understreker han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Enestående eksempel

– At en biskop og et bispedømme er siktet for grovt bedrageri av 50 millioner kroner er enestående i norsk historie, sier Dag Nygård som er spesialrådgiver i Norges Kristne Råd (NKR).

Han har god kjennskap til støtteordningen som trossamfunnene har.

– Fram til for ti år siden slet trossamfunnene med dobbeltregistreringer, kontroll av medlemmers bosted og om de var i live. All uroen førte til at det kom et helt nytt system med krav til elektroniske medlemslister med fullt personnummer som kunne sjekkes mot hverandre og mot folkeregisteret.

– Er dagens tilskuddssystem også for dårlig, siden en slik sak dukker opp?

– Grunnlaget for bedragerisiktelsen er såpass spesiell at jeg tviler på den vil rokker ved ordningen, sier Nygård.