Rydd opp og betal tilbake, Eidsvig

Den katolske kirke i Norge er i hardt vær etter avsløringene om at et ukjent antall innvandrere uforvarende er blitt oppført i kirkens medlemsregister. Onsdag kunne Vårt Land bringe nyheten om at Fylkesmannen i Oslo og Akershus har anmeldt kirken for medlemsjuks.

Arbeidsinnvandringen fra land som Polen og Spania førte til at Den katolske kirke i flere år opplevde at den fikk offentlig støtte for langt færre medlemmer enn det den i realiteten betjente. I iveren etter å komme à jour begynte man å lete etter personer med «katolsk-klingende» etternavn i telefonkatalogen.

LES MER: SV mener medlemsavgift kan hindre medlemsjuks

Tillits- og omdømmeproblem

Katolikkene har satt seg selv i en dypt alvorlig situasjon. Et kirkesamfunn som jukser til seg penger fra fellesskapet, har et stort tillits- og omdømmeproblem. Enda verre er det imidlertid at rotet kan gå ut over andre. SVs stortingsgruppe har allerede begynt å snakke om vasking av alle medlemsregistre og krav om medlemskontingent i tros- og livssynssamfunn for å få offentlig støtte.

I mange menigheter og andre trossamfunn brukes allerede store ressurser på kvalitetssikring av medlemsregistre, og mulighetene for juks er små. Forhåpentlig vil de andre partiene på Stortinget stå fast på at det er urimelig å stille enda strengere krav til pinsevenner, muslimer og humanetikere fordi katolikkene har kuttet noen svinger.

LES MER: Den katolske kirke er bedrageri-anmeldt

AUF-saken

I 1998 ble fire tidligere AUF-topper dømt til fengselsstraff for medlemsjuks. Så langt har Den katolske kirke selv avdekket at minst 7.000 personer har vært oppført som medlemmer uten å vite det. Dette tilsvarer drøyt 5 millioner i årlig støtte fra stat og kommune. Det ville derfor ha vært overraskende dersom Fylkesmannen avsto fra å politianmelde.

– Det er selvsagt trist, men vi hadde ikke noe valg, sier fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland til Vårt Land.

Samtidig er det en viktig forskjell mellom AUF-saken og medlemsrotet i Den katolske kirke: AUF jukset bevisst for å få støtte de ikke hadde krav på, mens katolikkene mener de har har handlet i troen på at deres metode ville gi et korrekt medlemsregister.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Støtteordningenes legitimitet

Kirken jobber nå med å kontakte alle som er oppført uten å vite det, slik at medlemsregisteret til slutt bare vil inneholde navn på personer som selv ønsker å stå der. Når dette arbeidet er fullført, må biskop Bernt Eidsvig sørge for at alle urettmessig mottatte støttekroner blir betalt tilbake.

Det handler om jus og moral, men også om det ansvaret som alle tros- og livssynssamfunn har for å bidra til støtteordningenes legitimitet – både i befolkningen og på Stortinget.