30.000 stemmer forkastet i kirkevalget

328.000 kirkemedlemmer valgte å stemme ved bispedømmerådsvalget. Av disse måtte 30.000 stemmer forkastes. Om lag 24.000 fordi de var blanke og omtrent 6.000 fordi de var utfylt feil.

– 30.000 forkastede stemmer er altfor mye. Vi vet ikke hvorfor så mange har levert uprioriterte stemmesedler ved bispedømmerådsvalget. Dette må forskerne som skal evaluere valget hjelpe oss med å finne ut, sier Jens-Petter Johnsen, direktør i Kirkerådet.

Alfabetisering. Etter valget i 2009 fikk valgformen sterk kritikk for å favorisere navn tidlig i alfabetet. Nå ser det ut til at alfabetiseringseffekten har slått til igjen.

– Halvparten av kandidatene valgt inn ved årets bispedømmerådsvalg har navn som begynner på A, B, D, E eller F. Legger man på bokstavene G og H, blir det ti delegater i tillegg. Altså 38 av 55 delegater. Dette er ganske alvorlig, sier Øivind Benestad som nå har blitt valgt inn i Agder og Telemark bispedømmeråd.

Benestad mener det dermed er vanskelig å bedømme hva valgresultatene betyr.

– Veldig mange av de som har stemt, har nok bare markert noen av de første på lista. Mange har trolig stemt mer eller mindre i blinde.

LES MER: Knepen seier til MorFarBarn-aksjonen

Fiasko. Leder av fagforbundet Teologene, Heinke Foertsch, mener preferansevalgformen er udemokratisk.

– Det virker som om folk av uvitenhet har gjort dette igjen. Det sier noe om hvor tvilsom denne måte å stemme på egentlig er. Når alfabetet skal bestemme hvem som kommer inn i et bispedømmeråd så er ikke det demokratisk. Denne måten å stemme på er jo nærmest en fiasko. Det at man ikke har gjort noen vesentlig endringer siden 2009 synes jeg er kritikkverdig.

Ved kirkevalgene i 2009 og 2011 har det vært mulig å avgi stemme på medlemmer av bispedømmerådene ved direktevalg. Ifølge Johnsen ble dette tilrettelagt som preferansevalg for å flytte mest mulig makt fra nominasjonskomiteene til velgerne.

– Preferansevalg var sterkt ønsket av Kirkemøtet. Valgordningen gir velgeren mye makt, men krever at velgeren gjør et aktivt valg. Nå må evalueringen og diskusjonen etterpå avgjøre om denne valgordningen skal videreføres, sier Johnsen.

LES OGSÅ: Gikk til valg på homovielse, vraket av velgerne

Litt høyrere deltakelse. Oppslutningen om bispedømmerådsvalget var på 9,8 prosent i 2009. Oppslutningen økte til 10,6 ved bispedømmerådsvalget i 2011. Ved valget i 2009 ble 5 prosent av stemmene forkastet. For å få en så god evaluering av valgordningene som mulig, har valgforskere anbefalt at ordningen med preferansevalg ble beholdt gjennom to valg.

Stiftelsen Kirkeforskning (Kifo) har fått i oppdrag å evaluere Kirkevalget. Deres rapport skal være klar innen utgangen av året.

LES MER: Disse skal styre kirken