Søk i Tilflukt

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

Tegner for flyktninger

Arkitekturstudenter i Oslo vil utvikle sosiale og verdige flyktningmottak. I februar møtte de FN for å presentere sine første forslag.

«In-transit»

  • Kurs som går for første gang på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).
  • Arkitekturstudentene skal i løpet av semesteret lære om arkitekters bidrag til flyktningkrisen og utarbeide egne prosjekter som kan fremlegges for FNs Høykommissær for Flyktninger.
  • Startet av Håvard Breivik og Tone Selmer Olsen.

– Jeg ville lære mer om den aktuelle flyktningsituasjonen i Europa, og hvordan vi som arkitekter kan bidra, sier Eva Storrusten, masterstudent ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Hun er en av studentene som har meldt seg på det nye kurset «In-transit», et samarbeid mellom AHO og Flyktninghjelpen/NORCAP. Her jobber aspirerende arkitekter med å utvikle nye løsninger for bedre asyl- og flyktningmottak.

LES OGSÅ: Arkitekter vil endre asylmottakene

Kan bli virkelighet

I slutten av februar dro lærerne og studentene til Hellas for å se på flere flyktningleirer og lære mer om arkitektenes rolle i bistandsarbeid.

De presenterte også flere av sine egne forslag for FNs høykommissær for flyktninger.

Ett forslag studentene la frem, gikk ut på å sikre gode uteplasser for beboerne.

– Mange av disse midlertidige bostedene utarbeides ut i fra basisbehovene menneskene har, som tak over hodet, medisinsk hjelp og tilgang på mat. De er ofte rasjonelt utformet, og en del midlertidige bosetninger har mindre fokus på å skape trivsel, for eksempel ved å legge til rette for aktivitet, sier Storrusten

Møtet med FN var starten på et mulig samarbeid, hvor studentene fikk vise frem hva de kan bidra med og ta i mot innspill.

Mot slutten av semesteret vil de forhåpentligvis kunne presentere ferdige ideer som kan realiseres.

LES OGSÅ: Ga gull, sølv og edelsten for å hjelpe flyktninger

Stort behov

Kurset «In-transit» ble til som et resultat av at arkitektene Håvard Breivik og Tone Selmer-Olsen hadde vært på mange ulike feltoppdrag for beredskapsstyrken NORCAP som opereres av Flyktninghjelpen.

– Vi oppdaget at det var et behov for å forene kunnskapen arkitekter sitter med og det humanitære arbeidet i krisesituasjoner, sier Håvard Breivik som er ansvarlig for kurset sammen med Selmer-Olsen.

Arkitektene ønsket å utnytte tiden og ideene som studenter sitter med. Dermed startet de opp et eget fag ved AHO viet til arkitektur og designløsninger for krisesituasjoner.

LES OGSÅ: Frykter flyktninghjelp går på bekostning av Afrika

Tilhører alle

Breivik håper kurset kan bli videreført i årene fremover. Han påpeker at arkitektur ikke er noe eksklusivt som tilhører noen få utvalgte i samfunnet.

– Men hva kan arkitekter bidra med i den flyktningkrisen Europa står overfor?

– Vi kan bidra til å ivareta det menneskelige aspektet når midlertidige botilbud og transittpunkter blir bygget. Det er et element som ofte blir glemt, sier han.

– Sosiale møteplasser og trygge omgivelser er med på å redusere stress og konflikter for mennesker på flukt. Derfor er de fysiske omgivelsene i mottakene svært betydningsfulle.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Fag i endring

Kurset er bredt, og tar for seg både store spørsmål knyttet til migrasjon, og mindre konkrete utfordringer ved bygging av flyktning- og asylmottak.

For studenten Eva Storrusten er det de store, globale temaene som vekker interessen hennes mest.

Hun ønsker å se på hvordan mennesker forflytter seg, og hvordan kunnskapen til arkitekter og planleggere kan være til hjelp, blant annet i grenseovergangene mellom ulike land.

– Det er utrolig mye spennende man kan jobbe med innenfor disse fagområdene. Samfunnet er i endring, og dette påvirker også arkitekturfaget.

Hun er ennå ikke sikker på om det er dette hun vil vie karrieren sin på, men synes det er svært interessante temaer for arkitekter å diskutere.

– Mennesker forflytter seg mer enn før, og dette påvirker hvordan vi alle lever. Arkitekter og planleggere sitter på kompetanse som kan skape verdige boforhold for mennesker i nød, samt å stimulere til integrering, sier hun.

ANNONSE
ANNONSE

– Jeg ville lære mer om den aktuelle flyktningsituasjonen i Europa, og hvordan vi som arkitekter kan bidra, sier Eva Storrusten, masterstudent ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Hun er en av studentene som har meldt seg på det nye kurset «In-transit», et samarbeid mellom AHO og Flyktninghjelpen/NORCAP. Her jobber aspirerende arkitekter med å utvikle nye løsninger for bedre asyl- og flyktningmottak.

LES OGSÅ: Arkitekter vil endre asylmottakene

Kan bli virkelighet

I slutten av februar dro lærerne og studentene til Hellas for å se på flere flyktningleirer og lære mer om arkitektenes rolle i bistandsarbeid.

De presenterte også flere av sine egne forslag for FNs høykommissær for flyktninger.

Ett forslag studentene la frem, gikk ut på å sikre gode uteplasser for beboerne.

– Mange av disse midlertidige bostedene utarbeides ut i fra basisbehovene menneskene har, som tak over hodet, medisinsk hjelp og tilgang på mat. De er ofte rasjonelt utformet, og en del midlertidige bosetninger har mindre fokus på å skape trivsel, for eksempel ved å legge til rette for aktivitet, sier Storrusten

Møtet med FN var starten på et mulig samarbeid, hvor studentene fikk vise frem hva de kan bidra med og ta i mot innspill.

Mot slutten av semesteret vil de forhåpentligvis kunne presentere ferdige ideer som kan realiseres.

LES OGSÅ: Ga gull, sølv og edelsten for å hjelpe flyktninger

Stort behov

Kurset «In-transit» ble til som et resultat av at arkitektene Håvard Breivik og Tone Selmer-Olsen hadde vært på mange ulike feltoppdrag for beredskapsstyrken NORCAP som opereres av Flyktninghjelpen.

– Vi oppdaget at det var et behov for å forene kunnskapen arkitekter sitter med og det humanitære arbeidet i krisesituasjoner, sier Håvard Breivik som er ansvarlig for kurset sammen med Selmer-Olsen.

Arkitektene ønsket å utnytte tiden og ideene som studenter sitter med. Dermed startet de opp et eget fag ved AHO viet til arkitektur og designløsninger for krisesituasjoner.

LES OGSÅ: Frykter flyktninghjelp går på bekostning av Afrika

Tilhører alle

Breivik håper kurset kan bli videreført i årene fremover. Han påpeker at arkitektur ikke er noe eksklusivt som tilhører noen få utvalgte i samfunnet.

– Men hva kan arkitekter bidra med i den flyktningkrisen Europa står overfor?

– Vi kan bidra til å ivareta det menneskelige aspektet når midlertidige botilbud og transittpunkter blir bygget. Det er et element som ofte blir glemt, sier han.

– Sosiale møteplasser og trygge omgivelser er med på å redusere stress og konflikter for mennesker på flukt. Derfor er de fysiske omgivelsene i mottakene svært betydningsfulle.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Fag i endring

Kurset er bredt, og tar for seg både store spørsmål knyttet til migrasjon, og mindre konkrete utfordringer ved bygging av flyktning- og asylmottak.

For studenten Eva Storrusten er det de store, globale temaene som vekker interessen hennes mest.

Hun ønsker å se på hvordan mennesker forflytter seg, og hvordan kunnskapen til arkitekter og planleggere kan være til hjelp, blant annet i grenseovergangene mellom ulike land.

– Det er utrolig mye spennende man kan jobbe med innenfor disse fagområdene. Samfunnet er i endring, og dette påvirker også arkitekturfaget.

Hun er ennå ikke sikker på om det er dette hun vil vie karrieren sin på, men synes det er svært interessante temaer for arkitekter å diskutere.

– Mennesker forflytter seg mer enn før, og dette påvirker hvordan vi alle lever. Arkitekter og planleggere sitter på kompetanse som kan skape verdige boforhold for mennesker i nød, samt å stimulere til integrering, sier hun.

«In-transit»

  • Kurs som går for første gang på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).
  • Arkitekturstudentene skal i løpet av semesteret lære om arkitekters bidrag til flyktningkrisen og utarbeide egne prosjekter som kan fremlegges for FNs Høykommissær for Flyktninger.
  • Startet av Håvard Breivik og Tone Selmer Olsen.
;