– Jeg ville lære mer om den aktuelle flyktningsituasjonen i Europa, og hvordan vi som arkitekter kan bidra, sier Eva Storrusten, masterstudent ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).
Hun er en av studentene som har meldt seg på det nye kurset «In-transit», et samarbeid mellom AHO og Flyktninghjelpen/NORCAP. Her jobber aspirerende arkitekter med å utvikle nye løsninger for bedre asyl- og flyktningmottak.
LES OGSÅ: Arkitekter vil endre asylmottakene
Kan bli virkelighet
I slutten av februar dro lærerne og studentene til Hellas for å se på flere flyktningleirer og lære mer om arkitektenes rolle i bistandsarbeid.
De presenterte også flere av sine egne forslag for FNs høykommissær for flyktninger.
Ett forslag studentene la frem, gikk ut på å sikre gode uteplasser for beboerne.
– Mange av disse midlertidige bostedene utarbeides ut i fra basisbehovene menneskene har, som tak over hodet, medisinsk hjelp og tilgang på mat. De er ofte rasjonelt utformet, og en del midlertidige bosetninger har mindre fokus på å skape trivsel, for eksempel ved å legge til rette for aktivitet, sier Storrusten
Møtet med FN var starten på et mulig samarbeid, hvor studentene fikk vise frem hva de kan bidra med og ta i mot innspill.
Mot slutten av semesteret vil de forhåpentligvis kunne presentere ferdige ideer som kan realiseres.
LES OGSÅ: Ga gull, sølv og edelsten for å hjelpe flyktninger
Stort behov
Kurset «In-transit» ble til som et resultat av at arkitektene Håvard Breivik og Tone Selmer-Olsen hadde vært på mange ulike feltoppdrag for beredskapsstyrken NORCAP som opereres av Flyktninghjelpen.
– Vi oppdaget at det var et behov for å forene kunnskapen arkitekter sitter med og det humanitære arbeidet i krisesituasjoner, sier Håvard Breivik som er ansvarlig for kurset sammen med Selmer-Olsen.
Arkitektene ønsket å utnytte tiden og ideene som studenter sitter med. Dermed startet de opp et eget fag ved AHO viet til arkitektur og designløsninger for krisesituasjoner.
LES OGSÅ: Frykter flyktninghjelp går på bekostning av Afrika
Tilhører alle
Breivik håper kurset kan bli videreført i årene fremover. Han påpeker at arkitektur ikke er noe eksklusivt som tilhører noen få utvalgte i samfunnet.
– Men hva kan arkitekter bidra med i den flyktningkrisen Europa står overfor?
– Vi kan bidra til å ivareta det menneskelige aspektet når midlertidige botilbud og transittpunkter blir bygget. Det er et element som ofte blir glemt, sier han.
– Sosiale møteplasser og trygge omgivelser er med på å redusere stress og konflikter for mennesker på flukt. Derfor er de fysiske omgivelsene i mottakene svært betydningsfulle.
Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!
Fag i endring
Kurset er bredt, og tar for seg både store spørsmål knyttet til migrasjon, og mindre konkrete utfordringer ved bygging av flyktning- og asylmottak.
For studenten Eva Storrusten er det de store, globale temaene som vekker interessen hennes mest.
Hun ønsker å se på hvordan mennesker forflytter seg, og hvordan kunnskapen til arkitekter og planleggere kan være til hjelp, blant annet i grenseovergangene mellom ulike land.
– Det er utrolig mye spennende man kan jobbe med innenfor disse fagområdene. Samfunnet er i endring, og dette påvirker også arkitekturfaget.
Hun er ennå ikke sikker på om det er dette hun vil vie karrieren sin på, men synes det er svært interessante temaer for arkitekter å diskutere.
– Mennesker forflytter seg mer enn før, og dette påvirker hvordan vi alle lever. Arkitekter og planleggere sitter på kompetanse som kan skape verdige boforhold for mennesker i nød, samt å stimulere til integrering, sier hun.