– Norske journalister har vært for treige og for ukritiske

– Journalister snakker ofte om at de skal avkle makta. Da må de se at flyktninger og asylsøkere ikke er den mektige parten i flyktningsaken, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.

Flyktningstrømmen er årets største nyhetssak i Europa. I går la Ethical Journalism Network fram rapporten «Moving Stories», som tar for seg hvordan mediene i verden dekker migrasjon.

Forordet er skrevet av Jan Egeland, som mener norske journalister både har vært for treige og for ukritiske i dekningen av flyktningstrømmen.

– Da norske myndigheter sa at flyktningene ikke kom til å komme hit, var det ingen journalister som stilte kritiske spørsmål. Vi i Flyktninghjelpen prøvde å si det motsatte, at dette var den største humanitære katastrofen siden 2. verdenskrig og at den selvfølgelig også kom til å komme hit, sier Egeland.

LES OGSÅ: Nordmenn vennligere mot folk på flukt

Bildet som snudde

«Migranter: Hvor mange flere kan vi ta imot?» var oppslaget i den britiske avisa Daily Mail i august. I september hadde stemningen snudd. Da var forsidetittelen: «Det lille offeret for en menneskelig katastrofe».

Bildet var av den syriske treåringen Aylan Kurdi, som lå død på en strand i Tyrkia, et bilde som ble et vendepunkt for medier over hele Europa. Fra nå fortalte mediene om de menneskelige lidelsene.

Jan Egeland mener dette bildet vippet dekningen til å bli for ukritisk den andre veien, der mediene ble en heiagjeng for hjelpeorganisasjonene som mente at alle flyktningene naturligvis måtte få opphold. Likevel er han glad for at folk våknet.

– Alle ordene som ble brukt tidligere, var så upersonlige. Det var en strøm, en sverm, en folkevandring. Men når vi ser den lille gutten i den røde t-skjorta og hører historien hans, skjønner vi at dette kunne vært oss.

LES OGSÅ: Slik fremstilles muslimske kvinner i Norge

Ikke kritiske nok

Nå har den offentlige debatten snudd igjen, mener Egeland. Denne uka ble Sylvi Listhaug (Frp) utnevnt til ny innvandrings- og integreringsminister. Jan Egeland er overrasket over hvorfor ingen journalister stiller spørsmål når Listhaug sier at hennes viktigste mål er å begrense innvandringen til Norge.

– Det eneste kritiske spørsmålet hun får er: Har du nok i verktøykassa til å klare å gjennomføre dette? Ingen spør om vi har forpliktelser til å hjelpe, som verdens rikeste land, sier Egeland.

– Plutselig var mediene enige med myndighetene om at 30.000 flyktninger var nok.

Han understreker at han ønsker seg kritisk journalistikk også på sin egen organisasjon, og mener det er viktig at journalistene undersøker hvordan noen misbruker asylstatusen, og setter søkelys på at det burde vært flere hjelpeorganisasjoner tilstede på strendene i Middelhavet da den første bølgen kom.

LES OGSÅ: Får skyldfølelse av dobbelt forventningspress

Kakerlakker

Thomas Spence, som er styremedlem i EJN og leder i Norsk Journalistlag, sier den internasjonale rapporten viser både gode og dårlige sider ved mediedekningen av flyktningstrømmen.

– Det har vært mye god, balansert og human dekning, men det er også eksempler på ensidighet, stereotypier, fargede begreper og usanne historier, sier Spence.

Han trekker fram The Sun-spaltisten som kalte flyktninger for kakerlakker som eksempel. «Vis meg bilder av kister, vis meg kropper som flyter i vannet, spill fiolin og vis meg tynne mennesker som ser triste ut. Jeg bryr meg fremdeles ikke,» skrev kommentatoren i Storbritannias største avis.

– I Bulgaria har mediene vært arena for hatytringer mot flyktninger. I USA har Donald Trump sine utspill om muslimer rørt i gryten av uro, frykt og usikkerhet, sier Spence.

[ LES FLERE SAKER OM FLYKTNINGSTRØMMEN PÅ VL.NO/TILFLUKT ]

Uforberedt

I Norge topper situasjonen i Syria lista over årets mest omtalte nyhetssaker, med 73.270 artikler. På andreplass kommer asyl- og flyktningstrømmen, som har fått i alt 63.740 nyhetssaker.

Likevel mener Jan Egeland at mediedekningen begynte for seint, og at resultatet ble at Norge var uforberedt på den store tilstrømmingen av flyktninger.

– Er det bare mediene som har ansvaret?

– Vi i Flyktninghjelpen ville også hatt ansvar dersom vi ikke advarte, men det mener jeg at vi gjorde. Myndighetene har naturligvis også ansvar, men vi trenger journalister som har spesialkompetanse, og kan drive kritisk, oppsøkende og avdekkende journalistikk. Feltet er underprioritert, sier Egeland.

LES KOMMENTAREN: Barnas svarte år