– Hva jeg synes om svaret? Det var litt overraskende, sier Ann Eline Raen Velsand til Vårt Land.

– Vi ser det samme i flere kommuner; tilgjengelige boliger ligger for langt unna stedet der flyktningene går på det toårige introduksjonskurset, og det går ikke offentlig kommunikasjon mellom stedene, sier spesialrådgiver Nina Gran i Kommunenes organisasjon (KS) til Vårt Land.

LES OGSÅ: Nordmenn har redd opp senger til flyktningene

Kraftig økning

To store utfordringer dominerer på utlendingsfeltet. Regjering og storting skal finne løsninger for to grupper som vokser dag for dag:

• Flyktningene som kommer til Norge for å søke asyl, og som skal ha plass på et mottak.

Ifølge de siste prognosene fra Utlendingsdirektoratet (UDI) ventes det opptil 25.000 flyktninger til Norge i år og over 30.000 neste år.

• Flyktningene som har fått opphold i Norge, og som skal bosettes i en kommune.

Ved utgangen av august 2015 ble 5.856 personer bosatt. 5.173 flyktninger med innvilget opphold ventet i mottak på å bli ­bosatt.

Hittil har kommunene sagt ja til å ta imot 11.000 personer i år. IMDi har bedt kommunene om å bosette 50.000 flyktninger i årene 2016–2019

LES OGSÅ: Må tigge fra Kiwi for å mette alle

Trenger private

For å lykkes med bosettingen ber både UDI og KS privatpersoner om å åpne hjemmene sine.

– Jeg tror det er helt avgjørende at private leier ut, sier ­UDI-direktør Frode Forfang til NRK.

Direktør Helge Eide i KS sier til NRK at kommunene trenger det private leiemarkedet. Men kampen om ledige utleieboliger er knallhard, særlig der det ligger utdanningsinstitusjoner, sier en fersk rapport fra Sintef, Bokvalitet på norske asylmottak.

LES OGSÅ: Her hjelper du

Har tom leilighet

For halv­annen uke siden besøkte Vårt Land ekteparet Ann Eline Raen ­Velsand og Torstein Velsand som bor i grenda Skirstadgutua, ­nesten åtte kilometer utenfor kommunesenteret Gran i Hadelands-kommunen med samme navn.

De har registrert seg på nettsiden tilfluktshjem.no der folk kan melde inn ledige boliger for flyktninger som skal bosettes. Velsands bruker bare halve boligen; de har en leilighet stående tom.

– Bestemor bodde i en egen leilighet i huset for 15 år siden. Vi har en stund snakket om hvordan vi kan utnytte den ledige plassen i huset. Den nye flyktningkrisen var sparket vi trengte. Det blir for dumt å ikke gjøre noe, fortalte Torstein Velsand til Vårt Land. Leiligheten har sengeplass til seks.

LES OGSÅ: Få vil vere verjer for mindreårige

Langt til sentrum

Men da Vårt Land snakket med Ann Eline Raen Velsand i går, var svaret at det kommer ingen og legger seg i sengene med det første.

Gran kommune stiller opp i bosettingsdugnaden og har sagt ja til å bosette 40 flyktninger i år, 40 neste år og 40 i 2017. Men Velsands tilbud er kommunen avventende til:

– Svaret jeg fikk fra flyktningtjenesten var at leiligheten vi tilbyr ligger for langt unna sentrum, sier Raen Velsand.

– Hvor langt er det til Gran sentrum?

– 12 minutter med bil.

Kartet viser at det er nesten åtte kilometer fra Skirstadgutua til kommunesenteret, der alle flyktningene som bosettes i Gran går på det toårige introduksjonskurset. Og bortsett fra skolebussen går det ikke offentlig kommunikasjon mellom bygdene.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Må ta buss

Ordfører Knut Magnar Lehre (Ap) gir Ann Eline­ Raen Velsand rett i at boligen de tilbyr kommunen ligger for langt unna:

– Vi er avhengige av at flyktningene kommer seg til introduksjonskurset med buss eller tog.

Raen Velsand foreslår at kommunen kan hente flyktninger til kurset, akkurat slik de daglig henter elever til skolen. Ordfører Lehre er uenig:

– Kommunen har ikke anledning til å hente og bringe dem, og få flyktninger har sertifikat og egen bil.

LES OGSÅ: Arkitekter vil endre asylmottakene