Så langt i år viser den dystre statistikken at 1.750 flyktninger har druknet på vei over Middelhavet. Det er hele 30 ganger flere enn på samme tid i fjor, ifølge Den internasjonale flyktningorganisasjonen (IOM).

Over halvparten av flyktningene over den mest brukte ruten fra Libya til Italia kom i fjor fra Syria og Eritrea. Borgerkrigen i Syria har tvunget over fire millioner syrere på flukt, og det er ventet ytterligere en halv million i år. De fleste blir i regionen, men mange ønsker seg nordover til Europa.

Den andre store gruppen – eritreerne – flykter fra tvungen verneplikt på ubestemt tid, tilfeldige pågripelser og fengsling, isolat og andre inhumane vilkår i fengslene, drap, forsvinninger og tortur, ifølge FNs spesialrapportør om menneskerettigheter i Eritrea, Sheila B. Keetharuth.

LES OGSÅ: Her krysser de Europas grenser

Mange nasjonaliteter

Men også andre nasjonaliteter betaler menneskesmuglere og risikerer livet på overbelastede båter ut fra den libyske kysten. Somaliere, eritreere og libyere er blant dem. Den opptrappede konflikten i Jemen kan føre til en flyktningstrøm derfra til Somalia og Djibouti. Mange vil søke videre langs livsfarlige smuglerruter gjennom ørkener i Sudan og Libya, med håp om å komme til rike Europa.

– Dette er en tid med enestående bevegelse over landegrensene. Ankomstene over havet er bare en liten konsekvens av hva som skjer, sier Flavio Di Giacomo, en talsperson for den internasjonale organisasjonen for migrasjon i Italia.

Italia mottok alene rundt 170.000 båtflyktninger i fjor, mer enn 460 i snitt per dag. Av disse var 40–42.000 syrere og 33.000 eritreere. I mars sank antallet syrere, mens det kom flere gambiere, somaliere og senegalesere. Sammensetningen endrer seg raskt med konfliktbildet. Da Tunisia brøt ut i opprør i 2011 dro 28.000 tunisiere til Italia, et tall som sank til bare en tiendedel av dette året etter.

LES OGSÅ: 30.000 døde langs rutene

Fattigdom

Bakteppet er konflikt, krig og dyp fattigdom i en verden der ressurser er ekstremt skjevt fordelt. På FNs utviklingsindeks som rangerer utvikling, velferd og levestandard i 187 land, ligger Norge øverst, mens Jemen er nr. 154, Etiopia nr. 173 og Eritrea 182. Somalia er så svekket av flere tiårs konflikt at offentlig statistikk er for dårlig til å rangere det lutfattige landet.

Mens brutto nasjonalinntekt i Norge ligger på rundt an halv million kroner per innbygger og forventet levealder er nesten 82 år, lever en eritreer rundt 20 år kortere og har med knappe 10.000 kroner under en femtiendedel av den norske inntekten.

Etiopia ligger rundt samme nivå, med en registrert fattigdom på 88 prosent. Syria ligger litt høyere, på 118.-plass, men til gjengjeld opplever landet en krig som så langt har krevd rundt 200.000 menneskeliv.

Følg oss på Facebook og Twitter!

EU-plan

Mandag ble det klart at EU-kommisjonen arbeider med en tipunktsplan for å håndtere situasjonen i Middelhavet. Det foreslås å ødelegge menneskesmuglernes båter og å sende flyktninger raskere hjem, styrke grensekontrollen og sørge for raskere tilbakesendelse av flyktninger.

– Det trengs en systematisk innsats for å konfiskere og ødelegge farkostene som menneskesmuglerne bruker til å sende flyktninger til havs, ifølge EUs migrasjonskommissær Dimitris Avramopoulos.

Tiltakene går stort sett ut på ytterligere å forsterke det europeiske grensevernet. Samtidig øker erkjennelsen av at man også må gripe tak i de bakenforliggende årsakene som driver mennesker på livsfarlig flukt i håp om noe bedre:

– Vi må fortsette å jobbe med de underliggende årsakene til migrasjon, og mest av alt med ustabiliteten i et stadig større område, fra Irak til Libya, sa EUs utenrikssjef, italienske Federica Mogherini, før lanseringen av tipunktsplanen.

Viktige land flyktningene over den sentrale Middelhavsruten kommer fra:

• Eritrea: Landet på Afrikas horn fikk sin selvstendighet i 1993 etter 30 år med frigjøringskrig med Etiopia. Forholdet til den store naboen er elendig, med en bitter grensekrig fra 1998 til 2.000 og fortsatt konflikt. President Isaias Afewerki og hans parti PFDJ dominerer alle samfunnsfunksjoner. Ingen politisk opposisjon blir tolerert i ettpartistaten med 6,3 millioner innbyggere. Rettsvesenet er politisk styrt og undertrykkelse utbredt. Det blir anslått at flere tusen samvittighetsfanger holdes fengslet under kummerlige kår. Mange eritreere må utholde verneplikt langt utover 18 måneder. Flere hundre tusen hovedsakelig kristne eritreere har de siste årene flyktet til naboland og videre til Europa. Flukten via Etiopia og/eller Sudan til Libya er livsfarlig, inklusive fare for kidnappinger og seksuelle overgrep.
• Syria: Antallet syriske flyktninger som velger den sentrale Middelhavsruten har økt kraftig etter at andre muligheter er blitt vanskeligere. Syrias naboland har mottatt tre millioner syriske flyktninger og er overbelastet. Bare i fjor kom over 40.000 syrere til Italia. Ifølge EUs asylbestemmelser skulle de ha søkt asyl der, men de fleste tar seg videre til andre europeiske land før de søker asyl. Så langt har europeiske land bare sagt ja til å ta imot en liten brøkdel av det antallet syriske flyktninger FN anmoder om.
• Somalia: Det konfliktherjede landet på Afrikas horn er verdens tredje største kilde til flyktninger i verden, med 1,3 millioner flyktninger. Bare Afghanistan og Syria har produsert flere flyktninger de siste årene. Somalia mangler fortsatt en effektiv sentralregjering og lider under et stort antall konflikter mellom rivaliserende militser, klaner, krigsherrer og væpnede grupperinger, inklusive terrororganisasjonen al-Shabab. Landet er ekstremt fattig, og flyktninger har søkt seg både mot Kenya i sør, mot Jemen i øst og derfra videre på den arabiske halvøy, men også mot Libya. Nå har krigshandlingene i Jemen og hermetiseringen av Saudi-Arabias grense mot Jemen snudd flyktningstrømmen fra Jemen til Somalia.
• Sudan: Landet med 38 millioner innbyggere ligger sentralt på flere fluktruter fra afrikanske land, og huser mange etiopiske, eritreiske og sørsudanske flyktninger. Totalt anslår FN at det er 460.000 flyktninger og asylsøkere i landet. Mange sudanere er involvert i menneskesmugling.
• Libya: Det nordafrikanske landet var lenge i seg selv et ettertraktet mål for flyktninger fra det afrikanske kontinentet og Midtøsten, med gode muligheter for gjestearbeid. Etter krigen i 2011 preges landet av brutal maktkamp, anarki og færre arbeidsmuligheter for immigranter. Gaddafis fall bidro til en sikkerhetskrise i Sahel-regionen, mye på grunn av afrikanske leiesoldater som dro sørover og blant annet antente storkonflikt i Mali. Nå har kaoset gjort det lettere å organisere smuglerruter fra Libya til Europa.
• Etiopia: Etiopia med sine 97 millioner innbyggere preges av et undertrykkende politisk regime. Tross bra økonomisk vekst er fattigdommen dyp, og de fleste etiopierne som velger fluktruten mot Europa gjør det på grunn av fattigdom og manglende muligheter til å skaffe seg utkomme. Det antas at mange etiopiere utgir seg for å være eritreere eller somaliere for å øke sine sjanser for å få asyl.