Vurderer reklameforbud mot barnefedme

Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) og forbrukerminister Inga Marte Thorkildsen (SV) har satt opp en fy-liste over vareslag som det ikke skal lages barnereklamer for:

Sjokolade og sukkervarer, søte pålegg, desserter, is, drikkevarer tilsatt sukker eller søtstoff, snacks, hurtigmat, frokostblandinger, kaker, kjeks, søtt bakverk og yoghurt.

For flere av kategoriene er det unntak, og for hurtigmat – hamburgermenyer og pizza – og frokostblandinger opereres det med grenseverdier for salt, fett og søtt.

Feitere barn. Bakgrunnen for forslaget som nå sendes ut på høring, er at norske barn blir stadig feitere:

Da Folkehelseinstituttet veide alle 8-åringer i Barnevektstudien 2012, viste vekta at omtrent hver 6. var overvektig. Veiinger de siste 30 årene viser også at barn og unge i alderen 4-15 år har hatt en jevn økning av vekten.

– Departementene mener at myndighetene i denne situasjonen har et ansvar for å iverksette effektive tiltak, skriver helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) og forbrukerminister Inga Marte Thorkildsen (SV) i et høringsnotat som ble lagt ut på Regjeringen.no rett før 17. mai.

Vedtas før valget. Her presenterer Helsedepartementet (HOD) og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) et nytt forbud: De ønsker å gjøre det ulovlig å markedsføre usunn mat og drikke rettet mot barn. Fristen for å si seg enig eller uenig er 14 dager før stortingsvalget 9. september. Forbudet kommer som forskrift, ikke som en lovendring, noe som betyr at regjeringen kan vedta forbudet før valget.

Skjer det, kommer Norge til å spare milliarder, mener Stoltenberg-regjeringen. For de rødgrønne fikk i fjor hjelp fra Direktoratet for økonomistyring til å beregne den samfunnsøkonomiske gevinsten av reklameinnstrammingen:

I løpet av de kommende 40 årene vil Norge spare nesten 2,3 milliarder kroner i reduserte utgifter som følge av at oppvoksende slekter blir slankere.

Skutt ned. Årets høring blir runde to om reklameforbudet. For i juni i fjor kom meldingen fra daværende helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen (Ap) som et sjokk på næringsmiddel-leverandørene. Hun sa at et markedsføringsforbud mot usunne varer for barn kunne også kunne gjøre produkter som Kinderegg og Happy Meal ulovlige.

Men statsminister Jens Stoltenberg (Ap) rykket ut og skjøt ned det statlige Kinderegg-forbudet. Likevel gjennomførte Helsedepartementet en omfattende høringsrunde på forslaget om markedsføringsforbud.

Lobbypress fra bransjen. Siden den gang har det rast en hard strid om hva som skal gjøres for å få norske barn til å kutte ned på inntaket av salte, søte og feite fristelser. På den ene siden står Stoltenberg-regjeringen sammen med helse- og forbrukerorganisasjoner. På den andre siden står produsentene av mat og drikke, og handelen.

I møter med regjeringen har NHO Mat og Drikke vært tindrende tydelige på at de ønsker en skjerpet selvreguleringsordning, for de erkjenner at dagens selvregulering ikke er god nok. Mat- og drikkebransjen misliker sterkt et statlig reklameforbud.

Åpner for selvregulering. Støre og Thorkildsen er i årets runde åpne for at selvregulering kan bli valgt fremfor statlig forbud. Men de presser bransjen hardt:

– Departementene ønsker å gi bransjen en mulighet til å vise at den er villig til å etablere effektive tiltak for å redusere markedsføringstrykket for usunn mat og drikke som barn utsettes for.

– Det er bra hvis HOD og BLD blir enige med bransjen om en forsterket ordning for selvregulering. Samtidig er bransjen gjort kjent med at arbeidet med et revidert forskriftsutkast fortsetter, skriver statsrådene i høringsnotatet.

Politisk ledelse i Helsedepartementet hadde i går ikke anledning til å kommentere saken.

På ett område har reklameforbudsmotstanderne vunnet en viktig seier. Definisjonen av barn er satt 15 år og yngre i det nye høringsforslaget. I fjorårets høring var grensen 17 år.