Tusener marsjerte for klima i Lima

Under lag på lag med tradisjonelle drakter og hodepryd, svettet de i 23 graders varme i Perus hovedstad. Det hindret ikke Perus urbefolkning i å marsjere gjennom Limas gater, i en seks timer lang klimamarsj onsdag.

– Jeg går i klimamarsj for å protestere mot klimaendringene som skjer i verden. De industrielle landene skaper mye forurensning. Vi vil at lederne våre skal signere en global klimaavtale, og at de skal rense den forurensende industrien sin, sier Martha Hancco Mamari.

LES OGSÅ: - Alle land må med

Beskjed til verdens ledere

Sammen med en rekke andre urfolkskvinner har Mamari reist fra Puno i Peru, en 24 timers lang busstur unna, for å delta i «Folkets klimamarsj», en klimamarkering som hvert år finner sted i den byen forhandlingene holdes i. Marsjen skal minne forhandlerne som sitter og diskuterer klodens framtid i Lima om hva som står på spill.

Klimamarsjen, som ble avsluttet rundt klokka 22 norsk tid onsdag, skal være den største av sitt slag i Latin-Amerika noensinne. Organisatorene sa de håpet på 10.000 eller flere mennesker ute i gatene. Allerede tidlig på morgenen samlet tusener av demonstrantene seg rundt Campo de Marte i Lima, der marsjen startet.

Får styrke og samhold

Også tilreisende fra hele verden, der noen var deltakere på selve forhandlingene, mens andre organiserte seg utenfor, marsjerte for klimahandling:

– Jeg er her for å vise solidaritet med lokalbefolkningen i to provinser her i Peru, som får livsgrunnlaget sitt ødelagt av gruvevirksomhet i området, sier Linda Sullien fra Irland.

– Tror du slike marsjer som dette har en effekt?

– Ja, fordi dette bare er en manifestasjon av en prosess som har pågått lenge, med flere klimasamlinger og klimamarsjer verden over. Når alle samles her, blir vi sterkere, sier Sullien.

LES OGSÅ: Dette må på plass i Lima

«Nei til gull, ja til vann»

Blant de tusener som vandret i Limas gater var også fagforeningsarbeidere, representanter for miljøorganisasjoner og vanlige Lima-beboere. De kjemper for en global klimaavtale, klimarettferdighet og for å stoppe lokal forurensning.

– Folk i nabolager brenner dekk, og søppelet flyter rundt. Det er ingen som gjør noe, sier Marisol Caballero.

Hun bor i Lima, en av verdens mest luftforurensede byer, og er her for å fortelle myndighetene hva hun mener om det.

Nida Sinche går og roper «Ja til vann, nei til gull» i klimatoget:

– Jeg er her for å kjempe for rent vann. Vi vil fortsette å jobbe på gården vår, men gruvedriften der vi bor ødelegger grunnvannet og gjør at vi ikke kan jobbe, forteller hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!