Dette må på plass i Lima

- Vi prøver å utfordre Norge på at penger til klimatilpasning i fattige land bør inn i den nye klimaavtalen. For hvis det ikke skal være del av en ny klimaavtale, hvor skal det inn da? sier Ola Skaalvik Elvevold, klimarådgiver i Naturvernforbundet (NNV).

[ LES FLERE SAKER FRA KLIMAFORHANDLINGENE I LIMA ]

Skillet mellom hva i-land og u-land mener bør være med i den nye klimaavtalen er blant toppmøtets sentrale konflikter, og noe av det klimaminister Tine Sundtoft kommer til å møte når hun i dag tar fatt på Lima-programmet.

LES MER: – Næringslivet har kuppet klimaet

Større konflikt

– Der de aller fleste i-land er temmelig sta på at den nye klimaavtalen kun skal handle om å kutte klimagasser, er brorparten av u-landene rimelig sta på det motsatte, sier Elvevold, som har deltatt på forhandlingene i sju år. Han forklarer at flere utviklingsland, spesielt de såkalt minst utviklede landene, opplever klimatilpasning som langt viktigere for dem enn å begrense egne, små utslipp. Dette er land som allerede begynner å merke klimaendringene på kroppen. De er nødt til å prioritere knappe statsfinanser på å møte ekstremvær, tørke og sykloner, og trenger finansiell hjelp fra u-landene.

Derfor ønsker de en forsikring om at rike land vil holde løftene sine om å overføre penger til klimatiltak i fattigere land. Det løftet vil de ha inn i den nye avtalen.

- U-landene er redde for at penger til å sikre tilpasning og gode klimatiltak i fattige land skal glemmes i den nye avtalen. Jeg tror de fattige landenes ikke helt uberettigede frykt er at i-landene vil få gjennom en avtale der kun mål for utslippskutt er med, sier Elvevold.

LES MER: Klimaet ryker uten nye matvaner

Frykter dårlig avtale

Store deler av avtalen som skal på plass neste år i Paris bør meisles ut i Lima, mener Elvevold.

Innen Parismøtet er over, skal man ha blitt enige om en avtale der alle land tar på seg forpliktelser for klimahandling. Til sammenligning har tidligere avtaler, som Kyoto-avtalen, kun forpliktet de gamle industrilandene.

Ifølge Elvevold må alle land føle at de får noe igjen for å være med på Parisavtalen, dersom man skal lykkes. Og hvis u-landene ikke får gjennomslag for kravet om klimatilpasning, blir det en dårlig avtale for deres del, sier han.

- Hvor stor sannsynlighet er det at det vil skje?

- Ikke usannsynlig. Det kan fort bli en avtale som kun handler om utslippskutt.

- Bunner dette i en skjev maktbalanse?

- Ja, det handler i stor grad om makt og mangel på sanksjoner. Utslippskutt er noe alle land kan gjøre, og slik avtalen ligger an i dag melder landene kun inn frivillige utslippskutt. Klimafinansiering til fattige land derimot, er noe annet. Der er det noen som gir og får. Får man klimafinansiering og klimatilpasning inn i den nye avtalen, er man likevel avhengig av at i-landene lever opp til egne løfter slik at pengene kommer, sier Elvevold.

LES MER: Kull setter sinnene i kok i Lima

Ser i-lands posisjon

Steffen Kallbekken, CICERO-forsker som deltar på forhandlingene fjerde året på rad, forstår u-landenes krav. Samtidig ser han poenget med at den avtalen som vil komme på plass nå i Lima, som handler om nasjonale bidrag, kun er bygd på utslippsmål.

- Det er steile fronter, og i-landene er redde for at dersom man tar inn flere elementer vil det ta fokuset bort fra utslippskutt. Det kan i sin tur innebære at store utviklingsland, som India, ikke inkluderer utslippskutt, sier Kallbekken.

- Kan det også hindre at rike land som er motvillig til å kutte, som Australia, tar ansvar?

- Nei, risikoen gjelder nok hovedsakelig utviklingslandene. Til i-landene ligger det så store forventninger til at de skal kutte allerede.

LES MER: Applauderer norske klimamillioner

Prioriterer utslippskutt

Klimaminister Sundtoft er klar over at et stort antall land vil ha forpliktelser på klimafinansiering og klimatilpasning inn i avtalen. Norge følger likevel, som de fleste i-landene, en posisjon om at det viktigste målet for avtalen, er utslippskutt. I stedet ønsker de å berolige u-landene om at klimafinansiering vil bli sikret selv om det ikke får en offisiell plass i den nye avtalen.

Elvevold tror en slik beroligelse vil være vanskelig å få til om man utelater forpliktelsene fra klimaavtalen. Han støttes av rådgiver i Forum for Utvikling og Miljø, Arvid Solheim, som har vært i Lima siden forhandlingene startet. Det vil være lettere for u-landene å si ja til en avtale, om de kan være sikre på at i-land ikke bare prater, men faktisk tar på seg forpliktelser, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter

Dårlig tid

NNV-rådgiveren deltar også på de norske forhandlernes møter med andre land, og mener de nå har dårlig tid:

- Antallet effektive forhandlingsdager begynner å bli ganske få. Du kan ikke trylle fram en avtale på fritiden, bemerker klimarådgiveren, og følges opp av Kallbekken:

- Det har enda ikke kommet noen tydelig følelse av panikk, av at det haster. Foreløpig har det vært mest business as usual her i Lima.