Statoil har gitt Gaddafi 673 skattemillioner

Regjeringen finner bare to land så ille at den ber norske selskaper holde seg unna.

Regjeringen har sagt at det «ikke er ønskelig å utvikle et særnorsk system som innebærer at norske selskaper skal avstå fra å handle med eller investere i problematiske land eller områder», ifølge stortingsmeldingen om næringslivets samfunnsansvar. Det er to unntak fra denne hovedregelen: Burma og Vest-Sahara.

Frp-politiker Morten Høglund etterlyser en mer aktiv tenkning fra statens side om engasjementene i problematiske land, for selskaper som staten eier en større andel i.

– Det er regjeringen som utøver det direkte eierskapet, ikke Stortinget. Men jeg synes ikke det er urimelig at Stortinget kan ta seg en rolle og diskutere dette, sier Høglund, som er medlem av utenrikskomiteen på Stortinget.

Uten bind for øynene. Ser vi på tallene for 2007, 2008 og 2009, har Statoil betalt til sammen 612 millioner kroner i indirekte skatt til Libya, og 61 millioner i direkte skatt. Selskapet har andeler i to oljefelt, Marzuq og Mabruk. De totale investeringene i oljeprosjekter i Libya var fra 2007 til 2009 på nærmere halvannen milliarder kroner. Fredag presenterer Statoil årsrapporten for 2010.

– Det er lett i etterpåklokskapens navn å si at her skulle vi overhodet ikke vært inne, sier Høglund.

Han understreker at det er både et skjønn og en politisk vurdering om det gir bedre resultater å isolere et land enn å engasjere seg næringsmessig, og at vurderingen ikke er enkel.

– Det jeg er opptatt av, er at man bør ha et bevisst forhold til det, og ikke gå inn med bind for øynene i land vi synes har kritikkverdige forhold. Vi må være tydelige på begrunnelsen, sier Høglund.

Han mener at flere og bedre diskusjoner legger et større press på alle norske selskaper som vurderer eller har engasjementer i land som bryter menneskerettighetene og har et styre man har liten tiltro til.

– Dobbeltmoral. Venstres nestleder, Helge Solum Larsen, mener retningslinjene regjeringen drar opp, ikke er gode nok. Han viser til at Norge snakker høyt om menneskerettigheter, og da blir det fort en dobbeltmoral hvis norske selskaper i utlandet kan se bort fra norske standarder for menneskerettigheter, godt styresett og miljø.

– Det blir vanskelig å forholde seg til at norske statseide firma gjennom fortjenesten de har, er med på å opprettholde regimer som vi overhodet ikke kan forsvare ut fra våre standarder i Norge.

Larsen påpeker at i diskusjonene om Statoils engasjement i Libya, sier Statoil at dette handler om norsk utenrikspolitikk. Regjeringen sier at vurderingen av engasjementet der er Statoils.

– Hvis vi skal ha en troverdighet med våre menneskerettighetsambisjoner, må vi ha en holdning på dette når det treffer oss, sier han.

Larsen etterlyser debatt blant annet om Turkmenistan, som Statoil ser på, og som kritiseres for brudd på grunnleggende demokratiske rettigheter.

Ønsker ILO-krav. Alf Holmelid, næringspolitisk talsperson for SV, er heller ikke helt fornøyd. Han mener en anledning for å bedre retningslinjene er når regjeringen legger fram ny eierskapsmelding, antagelig før sommeren.

– Selskap som opererer i land med diktatur og brudd på menneskerettighetene, må uttale seg tydelig om hvor de står og hva de mener om brudd på demokratiske styreregler. Hvis det ikke er mulig å si, må selskapet seriøst vurdere om man bør være i et sånt land, sier Holmelid.

Han ønsker at eierskapsmeldingen setter som krav at norske selskaper i utlandet driver etter kjernekonvensjonene til ILO, den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen, som blant annet krever at selskaper driver forsvarlig både overfor egne ansatte og samfunnet rundt.