– Språket forvrenger abortsaken

Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk og Morten Magelssen, stipendiat ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, tar et oppgjør med språket i abortdebatten. Ett eksempel er de siste ukers debatt om «fosterreduksjon».

– Dette er et begrep som tilslører og ufarliggjør det saken dreier seg om: Nemlig fravalg av ett eller flere fostre, til fordel for ett eller flere andre fostre, av ulike medisinske og sosiale grunner, eller endog på grunn av kjønn, skiver de i en kronikk i dagens Vårt Land.

Andre begrep som de mener bidrar til å «retusjere og forvrenge hva som moralsk sett her står på spill» er ord som: Celleklump, slimklump og pre-embryo. De synes slike begreper skjønnmaler virkeligheten.

Kamp om ordene. I abortdebatten har kampen om ordene alltid vært viktig, mener Johan Tønnesson, professor i Nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo.

– Hvis du er en absolutt abortmotstander, er ”fosterdrap” et egnet ord. Står du på den motsatte siden, er det fint med det latinske ”abortus provocatus” eller ”fosterfordrivelse”. Hvis du vil forsvare dagens 12-ukersgrense for selvbestemt abort, er det viktig å få fram forskjellen mellom en celleklump og det vi kan gjenkjenne som et bittelite menneske. Og hvis du er bekymret for seinaborter, er det viktig å få fram om et foster er ”levedyktig” eller ikke, sier Tønnesson, som også er initiativtaker til nettsiden Neitilsortering.no.

Han tror mange som diskuterer et vanskelig tema som abort, ikke ønsker å skjerpe frontene. Man kan derfor bruke mindre direkte tale for å unngå å såre mennesker som selv har erfaringer med provosert abort.

– Er denne bruk av omskrivning av språket særegent for betente og vanskelige debatter?

– Slett ikke. Et annet eksempel er omtalen av mennesker med funksjons- og utviklingshemming. Bare i min levetid har uttrykk som «krøpling» og «åndssvak» gått fra å være gangbare, til å være uakseptable. Før det var «abnorm» og «imbesil» greie og tilsynelatende nøytrale uttrykk. Her mener jeg at de gamle uttrykkene ikke tilslørte, men avslørte forkastelige måter å tenke på. Samtidig kan de korrekte uttrykkene jeg selv foretrekker, tilsløre en ekskluderende politikk, sier Tønnesson.

En språkdeodorant. Merethe Flatseth har skrevet doktorgrad om språkbruken i stortingsdebatter om abort og fosterdiagnostikk. Hun understreker at metaforer er egnet både til å fremheve eller skjule egenskaper ved en sak.

– Dette er en kamp om hvordan man skal oppfatte en praksis og et lovverk. Vinneren er den som når frem med sin språkbruk, sier Flatseth.

– Tilslører bruk av begreper som fosterreduksjon debatten?

– Dette er en språkdeodorant, som skriver handlingen ut av den sammenhengen hvor mange vil mene den hører hjemme, nemlig som del av abortdebatten. Samtidig er det ikke feil å si at man reduserer antall fostre. Det er viktig å ta en debatt om å fjerne ett av flere foster. Dette er en praksis vi ikke har diskutert offentlig i særlig stor grad, men som det viser seg at har foregått og nå kommer språket frem, sier Flatseth.

I sin doktorgradsavhandling ved Universitetet i Bergen fra 2009, ser hun på hvordan språket vi bruker i abortdebatten er med å danne grunnlaget for hvordan vi tenker og handler.

– I 1913 var abortdebatten i stor grad knyttet til kvinnelig, uønsket graviditet. Det var lite snakk om foster i det hele tatt. På 70-tallet ble celleklumpen godt kjent, mens det på 1990- og 2000-tallet dreide det seg mye om hvordan vi skal forstå fosterdiagnostikken: Er det nazipraksis med utrydding av mennesker eller er det rett og slett noe man må tillate for å beskytte kvinnen mot byrden av bekymring og tungt omsorgsarbeid med lite støtte fra samfunnet, spør Flatseth.

Ikke nøytralt. Språkviter og tidligere direktør for Språkrådet, Sylfest Lomheim, understreker at språket så å si aldri er nøytralt.

– Det finnes veldig få ord i språket som er uten assosiasjoner i positiv eller negativ retning. Det betyr at folk, alt etter hvilke side de har i abortdebatten, velger de ordene som fremhever deres syn. Debatten og valg av ord er ikke verdinøytralt, sier Lomheim.

– Hva gjør dette med debatten?

– Det betyr at folk må gjennomskue språket. De må si at: Du bruker det ordet, det vil ikke jeg gjøre. I debatten må folk bruke de begrepene de mener er dekkende for sitt ståsted, sier Lomheim.