Solhjell advarer mot å stole på klimaavtale

Den tidligere miljøvernministeren innrømmer at han gjerne skulle vært i Warszawa der klimaforhandlinger i regi av FN startet igjen i går og får fullt trøkk neste uke. Han erfarte selv i Doha i 2012 at det som ble regnet som en liten detalj på tampen av forhandlingene, utgjorde 200-300 ganger hele Norges utslipp. Men han advarer også:

– Klimaforhandlingene alene kan ikke redde verden. En idé om at bare du får en avtale og en internasjonal pris på karbon, så ordner alt seg, er farlig å tro på, sier Solhjell, nestleder i SV og medlem av forsvars- og utenrikskomiteen på Stortinget.

LES OGSÅ: Trenger modigere klimaforskere

Enkeltambisjoner avgjør. Han understreker at forhandlingene i Warszawa er en mellomstasjon, og at det som gjelder er målet om en avtale i Paris i 2015, der alle land er med. Men skal det bli avtale i 2015, må hvert enkelt land lansere sine ambisjoner i 2014, antyder Solhjell.

Dessuten mener han at det er avgjørende at det kommer tiltak «nedenfra», hvis verden skal begrense oppvarmingen. Det vil si at land av egen maskin velger å bygge ut mer fornybar energi, redusere utslipp fra bilpark og oljeindustri, og gjør teknologisprang.

– Jeg har god tro på at det blir en avtale i 2015, men den blir ikke så ambisiøs som nødvendig. Den blir bare så ambisiøs som det USA og Kina kan akseptere. I USA betyr det en avtale som ikke er mer ambisiøs enn at administrasjonen slipper å gå til Kongressen, som har et klimaskeptisk flertall.

Solhjell viser til at Kina er i gang med en god del tiltak fordi de innser at de må gjøre noe med store, egne problemer med avskoging og dårlig luftkvalitet, og øyner gode markeder i fornybar energi.

– Kan klimaforhandlingene og målet om å få en internasjonal pris på karbon tvert imot stå i veien?

– Jeg mener ikke at dette står i veien eller bare er tull som noen sier. Prosessen mot en avtale tvinger også land til å legge sine ambisjoner på bordet. Men det verdensbildet som går ut på at det kommer ut en avtale med en pris på CO2 og så er alt greit, det funker ikke. Ved siden av en avtale må Norge og alle land gjøre mye på egen kjøl.

LES OGSÅ: Klimapanel er sikrere på at klimaendringene er menneskeskapte

Kan skrote 1990. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) har sagt at det viktigste i Warzsawa er å bli enige om prosessen. Solhjell tror at prinsippet som ble lagt til grunn i Rio i 1992 om felles ansvar, men ulike forpliktelser, ikke blir endret. Men det at streken settes ved utslippsnivået i 1990, kan bli endret.

– I 1990 var Kina en ganske liten utslipper, men er nå verdens største. En ny avtale trenger ikke ta utgangspunkt i hvilke utslipp landene hadde i 1990, men ta utgangspunkt i framtida, mener Solhjell.

Han mener dessuten at det er helt nødvendig at forhandlingene slutter å dele landene inn i u-land og i-land.

– Det er en livsfarlig deling og har ingen ting å gjøre med verden slik den ser ut i dag. Ta et land som Qatar, som har verdens høyeste CO2-utslipp per innbygger og er et svært rikt land, som regnes som u-land.

LES OGSÅ: – Verden vil bli mye varmere

Forske på tiltak. Det som den tidligere miljøvernministeren særlig ønsker seg, er mer forskning om tiltak som virker, og som faktisk er mulige å få gjennomslag for.

– Vi vet at det virker å gjøre bilkjøring dyrere og vanskeligere, og kollektivreiser enklere og billigere. Men store velgergrupper er skeptiske. Likevel har noen land og byer funnet ordninger som virker, og sånne tiltak synes jeg vi har for lite forskning på, sier Solhjell.

Han mener også at det er viktig at verken forskere eller organisasjoner ikke sminker virkeligheten. Som Vårt Land skrev i går, mener Rasmus Benestad, seniorforsker ved Meteorologisk institutt, at forskere vegrer seg mot å advare om at menneskeskapte klimaendringer fører til mer ekstremvær lik tyfonen som nå har rammet Filippinene.

– Jeg møtte mange klimaforskere som miljøvernminister. Mange er grunnleggende bekymra fordi de ser en skummel utvikling. Men det er ikke sikkert at det hjelper å bruke sterke ord. Det viktigste er at forskningen holder så høy kvalitet at vi slipper å diskutere om vi har menneskeskapte klimaproblemer, sier Solhjell.