Sentrum har mistet kristne velgere

Til tross for en tilsynelatende hang til piker, vin og sang, gjør Fremskrittspartiet det skarpt blant frikirkemedlemmer. Blant disse ville hele 12 prosent stemt Frp i 2012. Det er en tre ganger så stor andel som blant aktive i Den norske kirke (Dnk), viser KIFO Institutt for kirkeforskning sin nye Tros- og livssynsundersøkelse.

– Om du sammenligner med tilsvarende undersøkelse fra 1997, så ser du også at flere Frp-ere kalte seg kristne i 2012, påpeker forsker Pål Ketil Botvar, som har vært med på begge undersøkelsene.

Han understreker at undersøkelsen er grovmasket og kun deler opp i kategoriene «aktiv i Den norske kirke» og «frikirkemedlem». Førstnevnte inkluderer for eksempel både lavkirkelige og mer liberale «folkekirkelige» velgergrupper.

Kirkeledere i utakt. Undersøkelsen viser at aktive i Dnk også er noe mer høyrevridde enn sine ledere. Men her er ikke spriket så stort som blant de frikirkelige.

– Frikirkelederne er litt i utakt med egen grasrot. Blant aktive i Dnk har derimot ikke Frp noen høy stjerne, sier Botvar.

Siste uke skrev Vårt Land om en annen KIFO-undersøkelse. Der gikk det fram at religiøse toppledere – også i Dnk og frikirkene – er «ganske venstreorienterte».

Det er først og fremst KrF som har mistet kristne velgere­ siden brakvalget i 1997, selv om også Ap har mistet noen frikirke­medlemmer. Sentrum har dessuten krympet kraftig siden den gang. Dette bidrar til den økte spredningen blant kristne velgergrupper.

KrFs kristenlekkasje. De nye tallene fra KIFO gir en pekepinn på hvor disse har tatt veien. I denne perioden har Høyres oppslutning gått fra et historisk bunnivå til et tilsvarende toppnivå. Partiet har derfor fem­doblet sin andel velgere blant dem som er aktive i Dnk og tredoblet andelen velgere fra frikirkene.

– Forutsigbart, mener Botvar.

– Dette henger sammen med at partiet har vokst i alle grupper. Det interessante er at Frp har fortsatt å øke sin andel blant frikirkemedlemmene og har stabilisert seg på et ganske høyt nivå.

– Hva skjedde?

– De siste ti-femten årene har partiet markert seg tydeligere på hjertesaker som er viktige for en del kristne velgergruppe – som for eksempel Israel-spørsmålet. Tyveriet toppet seg midt på 2000-tallet. Vestlandet har gjort en skikkelig høyresving i senere år. Frp har forsynt seg av gamle KrF-bastioner på Nordvestlandet, sier Botvar.

KrF har mistet 19 prosentpoeng av sin andel blant frikirkemedlemmene.

Ap-jafs. Samtidig har Ap tatt et solid jafs av de ikke-kristne velgerne KrF vant i 1997. De har også forsynt seg av de som er aktive i Dnk, sier forskeren.

Resultatet er at KrF har blitt mer «kristent». Andelen KrF-velgere som identifiserte seg som kristne økte med hele 24 prosentpoeng mellom 1997 og 2012.

– KrF står nå tilbake med grunnfjellet, der lekmannskristne utgjør et viktig innslag. Partiet sin andel blant velgere som er aktive i Dnk har sunket med 26 prosentpoeng siden 1997. De som er forsvunnet tilhørte i stor grad den mer liberale «folkekirkelige» delen av Den norske kirke, som ikke er like opptatt av de såkalte hjertesakene til de lekmannskristne, sier Botvar.

Venstre avkristnes. Selv om kristne velgere fortsatt er langt mer sentrumsorienterte enn befolkningen ellers, har de rømt fra Venstre de siste femten årene. Andelen Venstre-velgere som anser seg som kristne falt med 14 prosentpoeng mellom 1997 og 2012. Partiet har lagt om profilen, ifølge Botvar.

– Forankringen i den motkulturelle tradisjonen og distriktene er forlatt. Venstre har blitt et mer urbant og liberalt parti, som er opptatt av ting som livssynslikeverd og å skille stat og religion, sier forskeren.

Venstre er alle sentrumspartienes mor og favnet historisk de tre motkulturene disse har sitt utspring i: Lekmannskristendom, målsak og avholdssak – alle med utspring i distriktene.