Nyheter

Sender norsk matsøppel til Sverige

Våre epleskrotter og brødskalker blir biogass på svenske biltanker.

Når våre matrester og kloakk får ligge og råtne, dannes det biogass. Gassen kan blant annet brukes til oppvarming, strømproduksjon og som drivstoff for biler. Stadig mer norsk våtorganisk avfall, som matavfall og kloakkslam, går til biogassanlegg i Danmark og Sverige. I Sverige blir våre matrester biogass som får rundt 20.000 privatbiler og 1.000 busser til å rulle, ifølge magasinet Bioenergi.

Få anlegg. Hittil har det vært få biogassanlegg i Norge. I dag finnes det ti av dem, med kapasitet til å ta imot 115.000 tonn våtorganisk avfall. I 2008 oppstod det cirka 1,8 millioner tonn våtorganisk avfall her i landet, ifølge Miljøstatus. Derfor har kommunene måttet finne andre måter å behandle våtorganisk avfall på, og sender det til Danmark og Sverige, ifølge rådgiver Jens Musum i Enova. Minst 60.000 tonn våtorganisk avfall går årlig til biogassanlegg i Norge og Sverige, ifølge magasinet Bioenergi.

Nå er det mange planer om å starte biogassanlegg rundt omkring i landet, og Enova støtter investeringer i biogassanlegg med inntil 30 prosent.

– Jeg vil anta at det er rimeligere å utnytte avfallet i Norge framfor å sende det til Sverige, sier Musum.

Mangler avfall. Biogassanlegget Ecopro eies av 50 kommuner i Midt-Norge som samarbeider om å behandle 30.000 tonn kildesortert matavfall og slam årlig. Likevel skulle daglig leder Odin Krogstad gjerne hatt enda mer.

– Vi merker i vesentlig grad at norsk matavfall eksporteres til Sverige, sier Odin Krogstad, daglig leder i Ecopro.

I dag produserer han strøm av biogass, men planlegger å produsere drivstoff i framtiden. Men han mangler råstoff.

– Sverige har en uttalt, klar og definert politikk som stimulerer til å utnytte ressurser til drivstoff, konstaterer Krogstad.

Svensk konkurranse. Anlegget hans i Verdal konkurrerer med forbrenningsanlegg i Borås sør i Sverige og Vesterås nord i Sverige.

– Mens disse anleggene har fått opptil 50 prosent i investeringsstøtte, fikk ikke vi noen støtte da vi etablerte anlegget, sier Krogstad.

Enovas ordning med investeringsstøtte er en midlertidig ordning som startet i 2009 og varer til 2011.

I tillegg til at norsk matavfall sendes ut av landet, går lastebiler i skytteltrafikk mellom Norge og Sverige med restavfall. Det fører til at norske fjernvarmeanlegg får problemer. En tredjedel av fjernvarmeanleggene som får støtte fra Enova i dag går på søppel, og flere er under bygging eller planlegging.

– Lite gjennomført. Krogstad etterlyser en mer gjennomtenkt energipolitikk.

– Der våre naboland har en klart definert og gjennomført politikk, mangler vi fullstendig noe tilsvarende. Vi er vel blitt de dårligste i Europa på å stimulere til produksjon av grønn energi. Norge er et land med mye vannkraft og dermed er vi selvforsynte med strøm og varme. Derfor er det nok økonomiske hensyn som gjør at regjeringen ikke vil stimulere til grønn energiproduksjon. Etter regjeringens syn trenger vi det rett og slett ikke, mener han.

Sverige har grønne sertifikater, som forplikter kraftleverandører å kjøpe en viss mengde grønn energi, og minstepris på grønn energi. I Norge har vi også avgifter som ikke finnes i Sverige, for eksempel avgift på forbrenning av søppel. Derfor kan svenske anlegg behandle avfallet til en mye billigere penge enn norske anlegg. Regjeringen vil ha Norge med i det svenske sertifikatmarkedet innen 1. januar 2012.

Vil beholde søpla. – Vi er interessert i å beholde det våtorganiske avfallet her i Norge, sier statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet.
Sørensen viser til at Enova har opprettet en støtteordning for etablering av biogassanlegg, som gjaldt fra 2009. Oslo kommune vedtok i fjor å bygge et anlegg for matavfallet fra privatpersoner og næringsliv, som skal brukes som drivstoff for bybussene.

– Jeg tror at deponiforbudet førte til at vi fikk behov for å eksportere avfallet i en overgangsperiode. Når det store biogassanlegget i Oslo blir ferdig, tror jeg behovet er dekket, sier statssekretæren.

Deponiforbudet mot nedbrytbart avfall på søppelfyllinger trådte i kraft i juli 2009.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter