Religion

Religion like viktig på venstre- som på høyresiden

Tro i oppdragelsen betyr ikke lenger mer for dem som stemmer mot høyre.

– De som stemmer på venstresiden oppgir at religion har vært mindre viktig i deres egen oppdragelse, enn nordmenn som stemmer på høyresiden. Dette gjelder de over 45 år. For de yngre derimot, er det ingen tydelige forskjeller, sier Pål Ketil Botvar, forsker ved Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO).

Botvar har gjennomgått hittil ubrukt tallmateriale fra KIFOs Tros- og livssynsundersøkelse for Vårt Land. Tallene fra undersøkelsen viser at sammenhengen mellom nordmenns politiske orientering og synet på religion i oppdragelsen har endret seg.

LES OGSÅ: 'Kristen-Jonas må stoppast'

Interessante funn

Lørdag skrev Vårt Land om hvordan amerikanske foreldre splittes i synet på oppdragelse: Der 81 prosent av amerikanere som stemmer konservativt vektlegger religion i oppdragelsen, gjør bare 26 prosent av de liberale amerikanerne det samme.

I Norge er det hittil forsket lite på sammenhengen mellom religion i oppdragelsen og politisk standpunkt, men Botvar finner resultatene av gjennomgangen interessante.

LES OGSÅ: De tror at tro kan flytte klima-fjell

Generasjonsskille

De som svarte på Tros- og livssynsundersøkelsen fikk spørsmål om hvilket parti de ville stemt på hvis det var valg i dag, i tillegg til spørsmål om hvor viktig de mener religion har vært i deres oppdragelse. Tallene viser en tydelig endring:

– Religion ser ut tidligere ut til å ha betydd mer i oppdragelsen for nordmenn som stemmer til høyre politisk. Men her har det skjedd et generasjonsskifte, sier Botvar, og legger til:

– Nå er religion like viktig, eller uviktig, for høyre- og venstresiden.

Han legger til at Senterpartiet her er regnet til «venstresiden», Venstre til «høyresiden», mens KrF er skilt utenfor (se tabell).

Folkekirkens betydning

At forskjellene blant unge på høyre- og venstresiden nå er så små er interessant, mener Botvar. Han peker på at den religiøse lekmannsbevegelsen tradisjonelt var en del av motkulturen som sentrumspartiene ble tuftet på. Det fikk kristne velgerne til å klumpe seg sammen i midten av det politiske liv.

At bildet ser ut til å ha endret seg, vitner derfor om en spennende endring, sier kirkeforskeren.

– I dag er det først og fremst KrF som skiller seg fra de øvrige når det gjelder slike spørsmål. Men skiller vi ut KrF det ingen forskjell av betydning mellom venstre- og høyresiden på dette området, sier Botvar.

Han tror forklaringen kan ligge i de senere årenes brede, politiske oppslutning rundt folkekirken.

– Det har blitt tydeligere at de store partiene, både Ap og Høyre, har sluttet veldig opp om folkekirketanken. Så og si alle partier ønsker nå en solid, åpen og raus folkekirke. Det kan spille inn her.

Kirkens ansvar

Botvar tror også utviklingen kan ha blitt noe forsterket av trosopplæringsreformen, som har satset på å innlemme unge som ikke kommer fra typiske kirkelige familier.

Han understreker at en slik forklaring ikke er sikker, men at antakelsen styrkes av et annet resultat fra undersøkelsen: Respondentene i undersøkelsene ble også stilt spørsmålet: «Har du vært i kontakt med kirken i løpet av de siste 12 måneder i forbindelse med aktiviteter for barn og unge?». Her viste tallene så og si ingen forskjeller mellom høyre- og venstresiden (se tabell).

Dette kan vitne om at kirken har fått en mer markant rolle sammenlignet med familien i trosopplæringen:

– Hvis man ser bort fra velgere som sokner til KrF er nordmenn flest ganske like i ønsket om å inkludere kirkelige tradisjoner i barnas oppvekst. Det sier vel noe om at dagens folkekirke står ganske solid i mange ulike grupperinger, sier Botvar.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion