Regjeringen satser ikke tungt på rehabilitering

– Vi har fortsatt en lang vei å gå i rehabiliteringsarbeidet, vedgår statssekretær i justisdepartementet, Vidar Brein-Karlsen (Frp).

Lørdag skrev Vårt Land om Bastøy fengsel, som kan skilte med Europas beste tilbakefallsstatistikk – 16 prosent, mot 20 prosent i andre norske fengsler. På øya utenfor Horten er det åpen soning i nær kontakt med naturen. De innsatte soner lange dommer, og må delta i jordbruk og ta vare på seg selv. Slik kan de bedre rehabiliteres til gode samfunnsborgere, ifølge Bastøy-filosofien.

LES SAKEN HER: Bastøy-fanger soner i friluft

Umyndiggjørende fengsler

– Fengsels­straff skal gjøre folk ansvarlige for det de har gjort. Men det er det motsatte som skjer i et vanlig fengsel, der har fangene lite ansvar for egen hverdag, sa tidligere Bastøy-­direktør, Arne Kvernvik ­Nilsen, til Vårt Land.

Statssekretær Brein-Karlsen påpeker at det alt finnes ganske mange åpne fengsler med en lignende filosofi i Norge.

– Det går an å lære av Bastøy også i de lukkede fengslene, men den effekten du får ved et slikt samfunn som på Bastøy, vil du ikke få så lett i et lukket fengsel. For de mer alvorlige dommene vil regelen i lang tid fremover være at man først begynner i et mer lukket fengsel, sier han.

Før en for alvor kan ta tak i rehabiliteringsarbeidet, må det dessuten gjøres noe med den vanskelige kapasitetssituasjonen i norske fengsler, mener statssekretæren.

Kapasitetsmangel

– Dessverre har det blitt mange flere innsatte. Det kan gå langt tid mellom dom og soning, sier justispolitisk talsperson i KrF, Kjell ­Ingolf Ropstad.

Hver tredje innsatte er utenlandsk statsborger, viser tall fra Kriminalomsorgen - 1268 mennesker. «Siden starten på 2000-tallet har andelen utenlandske statsborgere i norske fengsler nær tredoblet seg», skrev NRK 5. oktober.

I tillegg har innbyggertallet økt og straffene blitt noe lengre, ifølge Ropstad. Når kapasiteten er sprengt, blir det vanskeligere å plassere en gruppe fanger sammen over tid, slik som på Bastøy, forklarer han.

– Som følge av kapasitetsmangelen, kuttes det i en del akuttposter. For eksempel sinne- og rusmestring, ulike kurs man har for å gjøre fangene rustet til å møte samfunnet utenfor ­murene, sier KrF-politikeren.

Statsbudsjett. Statssekretær Brein-Karlsen mener likevel ­regjeringen kommer til «å styrke rehabiliteringen langt bedre enn den rødgrønne regjeringen klarte på åtte år».

– Hva gjør dere konkret?

– Vi legger 80 millioner kroner på border til 41 nye plasser i Norge, og vi skal ferdigstille en ny enhet på Østlandet for de under 18 år i 2015. Her bruker vi 20 millioner. Også jobber vi med å få til en avtale med Nederland om å leie plasser hos dem. I sum vil dette gi oss litt mer pusterom, slik at man lettere kan holde høy kvalitet i tilbakeførings- og rehabiliteringsarbeidet, sier statssekretæren.

Morsomt

Kari Henriksen, som sitter i justiskomiteen for Ap, synes det er «morsomt at justisdepartementet fortsatt skyver ansvaret over på forrige regjering».

– De 41 plassene er nesten halvparten av det den forrige regjeringen la på bordet hvert år. Med den takten vil det ta dobbelt så lang tid å redusere køen, sier Henriksen.

I vår fremmet Ap forslag om å sette i gang byggingen av 340 plasser, noe den rødgrønne regjeringen alt hadde vedtatt i ­juni 2013, ifølge Ap-politikeren.

– Det stemte de nye regjeringspartiene ned. De vil avvente stortingsmeldingen om kapasitetssituasjonen som kommer i desember. Men siden de ikke har lagt inn midler i statsbudsjettet, vil ikke dette komme til behandling før i statsbudsjettet før i 2016. Det ser ut til at kriminalomsorgsfeltet er det minst prioriterte i et ellers lite prioritert departement, sier hun.

Henriksen mener forsøkene med å få på plass plasser i Neder­land er korttenkte.

22. juli

Heller ikke den rødgrønne satsingen på kriminalomsorgen var god nok, innrømmer Henriksen.

– 22. juli var alvorlig for justisdepartementet. Det kom etter at Knut Storberget hadde innført moderne straffeformer som elektronisk soning og bøtetjeneste.

Bøtetjeneste vil si at man i stedet for å sone i fengsel når man ikke kan betale en bot, kan sone utenfor fengselet gjennom arbeid, samfunnsstraff og ­rehabilitering.

– Vårt budsjett for 2014 la opp til 55 plasser med bøtetjeneste. Dette kuttet regjeringspartiene i revidert statsbudsjett. Det ser ut til at de i større grad vil benytte seg av fengsel til straff. Nå behøves det en kriminalomsorgsatsing, flere stillinger og økt oppmerksomhet mot de innsattes barn og pårørende. 30 prosent av de innsatte har hatt en barndom med foreldre som har hatt en kriminell erfaring, sier Henriksen.

Henriksen synes imidlertid det legges opp til en del fornuftige tiltak i budsjettforslaget.

– Blant annet å få Nav inn i fengselet og å styrke samarbeidet med ulike tjenestetilbud. Men dette er ikke belagt med summer, sier Ap-politikeren.