– Hva var den viktigste beskjeden fra amerikanske velgere i tirsdagens valg?
At de er misfornøyde med Barack Obamas innsats som president, noe som er ganske vanlig å oppleve for en sittende president etter seks år. Mange mener at han ikke er kompetent til å styre USA godt nok.
– På hvilke områder har han skuffet?
Han har hatt en trøblete innføring av helsereformen, det har vært skandaler rundt amerikanske overvåkningsprogrammer, samt en vinglete utenrikspolitikk.
LES OGSÅ: Trist sorti for Obama
– Er det en rimelig kritikk at han ikke er kompetent?
Presidenten styrer et enormt byråkrati som er vanskelig å holde i tøylene, men det har vært en tendens til at Obama ikke har involvert seg nok og vært tilstrekkelig besluttsom i styre og stell. Det omfatter også en passiv holdning til Kongressen.
– Hvorfor tar USA et skritt til høyre?
Siden Ronald Reagan har alle presidentene – inklusive Bill Clinton – prøvd å slanke offentlig sektor. Den linjen har Obama brutt med gjennom helsereformen, førskolesatsing og annen utbygging av offentlige oppgaver. Dette skurrer med tidsånden i USA de siste 30–40 år. Obama trodde han kunne overtale befolkningen med sin retorikk, men erfaringen viser at det er nesten umulig for en president å overtale velgerne og Kongressen til å skifte mening.
– Hvem avgjorde valget i republikanernes favør?
Demokratene klarte ikke å mobilisere sine kjernegrupper som kvinner, etniske minoriteter og unge. Motsatt mobiliserte republikanerne sin viktigste base: Den konservative, hvite middel- og overklassen. Blant disse utgjør de sosialt konservativt kristne det republikanske grunnfjellet.
– Hvordan vil republikanerne utnytte sin dominans i Kongressen?
De vil prøve å stanse alle nye lovforslag, og hindre Obamas utnevnelser av høyere embetsmenn som han trenger Senatets godkjenning av. Det er slutt på reformperioden under Obama. Skal han få gjennomført noe som helst, må han gå utenom Kongressen og styre gjennom å utstede dekreter.
LES OGSÅ: Førstefrue til Det hvite hus?
– Republikanerne vil fortsette strategien med å motarbeide Obama?
Ja, siden 2009 har de tydelig vist at de ikke har noen andre intensjoner. Ethvert nederlag for Obama er en seier for republikanerne.
– Hvordan kan Obama nå pynte på sitt ettermæle?
Innenrikspolitisk må han gå mot sentrum. Han kan nok få republikanerne med seg på å finansiere infrastruktur som veier og broer, men det er ikke snakk om at de vil støtte noen liberal agenda. Obama må langt på vei gi opp ambisjonen om å bli en ny Roosevelt som bygger ut velferdsprogrammer. Trolig vil han satse på utenrikssaker i håp om noen triumfer, for eksempel en løsning på atomstriden med Iran. Kanskje vil han prøve å løfte miljø- og klimapolitikk på den globale agendaen, og pålegge utslippskutt hjemme.
– Det var tidenes dyreste mellomvalg, med fritt fram for rike sponsorer. Har USA et demokratisk problem?
Venstresiden hevder de rike slipper lettere til orde, men for republikanerne – støttet av avgjørelser i Høyesterett – dreier det seg fundamentalt sett om ytringsfrihet. Det er problematisk at eksterne grupper kan skjule sin identitet bak såkalte Superpacs, men erfaringen er at begge sider har tilgang på såpass mye penger at de nærmest nøytraliserer hverandre gjennom reklamen.
LES OGSÅ: Splittet nasjon og upopulær president
– Lider demokratiet under den enorme polariseringen og mangelen på samlende løsninger i politikken?
Ikke på en måte som kan kalles et demokratisk problem. Selv om mye stanser opp på nasjonalt nivå, så bestemmes svært mye i delstatene. Mange av dem er store som europeiske land, og de er mer handlings- og løsningsorienterte enn på føderalt nivå. Amerikanske velgere stemmer på mye mer enn det vi er vant til, fra utnevnelse av sheriffer og dommere til folkeavstemninger om hvorvidt marihuana skal tillates.
– Nå går startskuddet til presidentvalget om to år. Hvem ligger best an nå?
Av republikanerne har New Jersey-guvernør Chris Christie gode sjanser. Han er passe moderat, handlingsorientert og har bred appell også blant etniske minoriteter. Mitt Romney tapte mot Obama, men er blitt langt mer populær, og Jeb Bush er en mulig toppkandidat. Blant demokratene virker Hillary Clinton nokså sikker, med en svak mulighet for visepresident Joe Biden.
LES OGSÅ: – Kristenkonservative har ennå stor innflytelse
– Det kan bli en ny duell mellom Clinton-Bush-dynastiene?
Det kan absolutt skje. Det er åpenbart at det politiske dyret Hillary Clinton forbereder seg på 2016, i tospann med den fortsatt populære ektefellen Bill.
– Og hvem vinner 2016-valget?
Svært mange indikasjoner peker i retning av at republikanerne vil overta makten i Det hvite hus etter åtte år med demokraten Obama.
