– Allerede før jul fikk vi en hundetalls henvendelser. Jeg regner med at det vil ligge en del å vente på meg når jeg kommer på kontoret på mandag, sier Erland Pettersen, leder for seksjon for brukertjenester ved Riksarkivet i Oslo.
LES OGSÅ: – Det er viktig å få innsikt i sviket, selv om det smerter
Det er søkermengden som avgjør hvor lang tid det vil ta å få svar når man søker. Pettersen anslår at det vil bli i alle fall 3-4 uker ventetid.
– Alle saker må gjennomgås for å sikre at de kan gjøres tilgjengelig. Noen av sakene er allerede gjennomgått fra før, og vil dermed leveres ut raskere, sier han.
Det gjelder blant annet Vidkun Quislings sak, som allerede ligger ute på nettsidene til Riksantikvaren. I tillegg kommer minst 25 populære saker til å legges ut i løpet av våren, blant annet saken til minister Johan Lippestad, som var fetter til advokat Geir Lippestads bestefar.
Spres på nettet
– Hva tenker du om at dokumenter nå enkelt kan spres på internett?
– Så lenge vi har erklært saken fritt tilgjengelig, er det ikke noe vi kan gjøre med det. Å åpne arkivet har vært en vanskelig avveining der vi har valgt å legge mer vekt på offentligheten enn på personvernet. Men det er fortsatt noen opplysninger vi holder tilbake, som vil være svært problematiske om de kommer ut, sier Pettersen.
– Vil alt bli digitalisert og søkbart på nett?
– Man skal aldri si aldri, men det er et stort materiale, og ikke slik at man kan putte alt i en bunke inn i scanneren. Dessuten handler ikke dette bare om ressurshensyn, men også at å publisere noe på internett vil være mye sterkere enn om det er tilgjenglig på vår lesesal, sier Pettersen.
LES OGSÅ: Mener Landssvikarkivet har vært for lukket
Rippet opp
Det var i mai i fjor at tidligere riksarkivar Ivar Fonnes vedtok å åpne landssvikarkivene, på anbefaling fra en arbeidsgruppe. Pettersen sier reaksjonene har vært blandede.
– Det er noen som synes at dette er en helt grei måte å lukke et kapittel på. Andre synes det er svært problematisk at det vonde fra barneårene blir rippet opp i igjen.
– Hvor mange har hatt innsyn i arkivet mens det har vært stengt?
– Det vet jeg ikke, men det er snakk om flere tusen parter, og i tillegg har det vært mange forskere. Likevel har et flertall av sakene aldri blitt åpnet.
Advarer mot nettpublisering
Når man får innsyn i saker i landssvikarkivet, kan dokumentene fritt kopieres eller avfotograferes. I en digital tidsalder kan det by på noen etiske dilemmaer, mener Knut Bryn, konstituert generalsekretær i DIS-Norge, Slekt og Data.
– Tenk deg om minst to ganger før du legger ut opplysninger fra landssvikarkivet på nett. Det er en grunn til at arkivet har vært stengt så lenge, sier Bryn.
Med 10.000 medlemmer er DIS-Norge landets største organisasjon for slektsforskere.
– Stor belastning
Bryn sier at slektsforskere og andre interesserte ofte er interessert i å publisere det de finner, enten i slektsbøker eller i andre oversikter. Selv om et åpent landssvikarkiv er gull for medlemmene, maner generalsekretæren til varsomhet.
– Det er ikke alt som blir tilgjengelig bør offentliggjøres. Det kan være en stor belastning for nålevende personer. På nett blir alt så mye mer tilgjengelig. Da kan det både misoppfattes og tas ut av sammenheng, sier Bryn.
– Hva betyr det for slektsforskere at landssvikarkivet nå åpnes?
– Det er noen som har ventet på dette, og som kommer til å bruke en del tid på å studere dokumentene som ligger der. I mange familier har man lagt et lite lokk på den informasjonen man hadde for femti år siden, og dette kan føre til at en brikke i familiens historie faller på plass.
– Tror du at det kommer til å bli mange som kommer til å søke om innsyn?
– Jeg tror ikke det vil være noe rush første uken. Det er ikke alle som bare kan ta seg fri og bruke et par dager på lesesalen i Riksarkivet, sier Bryn.