Nyheter

Mener Landssvikarkivet har vært for lukket

– Selv om vi har fått ut en del ting gjennom årene, er jeg helt sikker på at det er ganske mye vi ikke vet, sier medlem av Offentlighetsutvalget.

1. januar 2015 åpnes Landssvikarkivet, 70 år etter krigens slutt. Sakene og andre dokumenter fra krigen fyller hyller på til sammen 1,2 kilometer.

– Riksarkivet har vært veldig restriktive, delvis uten rett til det. Mange har vært opptatt av å få vite hva som skjedde under 2. verdenskrig, og ikke minst hva våre egne landsmenn har rotet seg bort i. Mange har prøvd, men har stort sett blitt nektet, sier Nils E. Øy, medlem av Offentlighetsutvalget.

Han er tidligere generalsekretær for Redaktørforeningen, nå høgskoledosent i Volda og medlem av Offentlighetsutvalget.

– Det er viktig å få vite om mørke deler av vår historie som aldri er blitt fortalt. Selv om vi har fått ut en del ting gjennom årene, er jeg helt sikker på at det er ganske mye vi ikke vet, sier Øy.

LES MER: Aud Maggi Andersen fortalte aldri sønnen hva hun hadde gjort under andre verdenskrig. Kan hun tilgis?

Under teppet

Rettssakene om landssvik fra 1945 til 1948 var åpne og ble referert i avisene. Men fra 1950 ble dokumentene overført til Riksarkivet. Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær for Norsk Presseforbund, tror det kan komme en ny runde med saker som belyser oppgjøret i Norge når Landssvikarkivet åpnes.

– Mitt inntrykk er at alt som skjedde under krigen er blitt fortolket i ettertid i stor grad av de som ble stående igjen som heltene, og at vi har skjøvet problematiske og vanskelige tema under teppet, sier Stavrum.

Hun viser blant annet til at det er svært nylig at viktige beklagelser har kommet, som da Jens Stoltenberg som statsminister i 2012 sa unnskyld til de norske jødene.

– Når vi ser hvor lang tid Norge har brukt på å legge 2. verdenskrig bak oss, setter det langvarige kriger og konflikter andre steder i verden i et ganske komplisert lys. Da bør vi ha forståelse for at andre land trenger mye tid.

LES MER: De som elsket Russland

Personvern

Avdelingsdirektør i Riksarkivet, Øyvind Ødegaard, understreker at opplysninger om at en person har gjort seg skyldig i straffbare handlinger, er underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven. Den varer normalt i 60 år.

– I forvaltningsloven er det også gitt regler om unntak fra taushetsplikt, blant annet for parter og forskere. Riksarkivaren har i stor utstrekning praktisert innsyn for parter og forskere, sier han.

Til kritikken av at Riksarkivaren i 2005 forlenget taushetsplikten, viser Ødegaard til at Riksarkivaren har en plikt til å vurdere om hensynet til personvern krevde en forlengelse.

– De siste årene har taushetsplikten stort sett blitt forlenget for opplysninger om særlig sensitive helseforhold, alvorlige angiverier og fronttjeneste, sier Ødegaard.

Da en forskrift i 1977 ga Riksarkivaren adgang til å forlenge taushetsplikten, antok man at forlengelsen kunne gjelde for bestemte sakstyper, for eksempel straffesaker. I 1996 kritiserte Norsk Presseforbund denne forståelsen. Året etter fastslo Justisdepartementet at en slik forlengelse måtte vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

– Riksarkivaren endret derfor praksis i tråd med Lovavdelingens uttalelse.

Ødegaard mener det er vanskelig å kommentere hvilken innvirkning Riksarkivarens innsynspraksis har hatt på debatten om rettsoppgjøret.

– I vurderingen av om en opplysning bør være taushetsbelagt eller ikke, vil det alltid kunne være delte meninger om avveiningen av hensynet til åpenhet mot hensynet til den enkeltes personvern, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter