‘Oljefondet kaster bort flaksen Norge har’

Under høringen om forvaltningen av Oljefondet i Stortingets 
finanskomité fredag, mente 
finansrådgiver Sony Kapoor at Solberg-regjeringen og særlig Finansdepartementet ikke gjør en god nok jobb med forvaltningen av Norges oljemilliarder.

– Det som særlig forstyrrer meldingen som Finansdepartementet her har skrevet, er at den er full av motsigelser, mener Kapoor da Vårt Land snakker med ham etterpå.

Kapoor leder tankesmien Re-Define i London, og er rådgiver ved Senter for systemisk risiko på London School of Economics. Nå påpeker han at det ikke er slik regjeringen sier i meldingen, at Oljefondet både har sikret høy avkastning på den norske pensjonsformuen og spredt investeringene på en måte som reduserer risikoen.

Oljefondet utnytter heller ikke sitt fortrinn som en langsiktig investor, slik regjeringen hevder, mener Kapoor – og snur hele meldingen på hodet:

– Oljefondet er ikke en langsiktig investor i dag. Oljefondet har lavere avkastning enn sammenlignbare fond. Og Olje-
fondet har en høy, skjult risiko fordi man er så tungt investert i olje og gass.

Kapoors engasjement i Oljefondet-debatten går tilbake til 2007. Da ba daværende finansminister Kristin Halvorsen (SV) ham komme med innspill. Og i fjor skrev han en forvaltningsanalyse for Kirkens Nødhjelp.

– Jeg tror på finans som en kraft for det gode. Men Oljefondet bruker ikke anledningen til å få mest mulig ut av pengene, verken for Norge eller verden. Dere er utrolig heldige, men den flaksen blir kastet bort. Derfor vil jeg si det høyt også.

'Bygger videre'. Finansminister Siv Jensen (Frp) sa på fredagens høring at regjeringen «bygger videre på rammeverket som er skapt og har tjent oss vel i mange år»:

– 2013 var blant fondets beste år med en avkastning på 15,9 prosent. De gode resultatene er muliggjort ved å holde fast på de etablerte prinsippene.

Kapoor mener det ikke henger på greip når regjeringen i meldingen sier at det vil redusere avkastningen betydelig å trekke Oljefondet ut av en bestemt sektor som olje og gass, slik enkelte partier på Stortinget vil.

– Samtidig har regjeringen valgt å ekskludere 70 prosent av verdens produksjonskapasitet fra Oljefondets investeringer, og det helt uten å vurdere hvordan dette påvirker risiko og avkastning, sa Kapoor på høringen.

Han utdyper at Oljefondet kunne hatt en avkastning som var 2-3 prosent høyere enn i dag, hvis politikerne hadde åpnet for å investere mer i andre deler av verden og i infrastruktur og unoterte aksjer. Et viktig poeng er å spre risikoen, og ikke satse alt på én hest.

Kapoor mener at noe av problemet er at det er få som enten har kunnskap eller vilje til å utfordre det Finansdepartementet sier om Oljefondet.

– Det jeg leser i denne stortingsmeldingen, er at Finansdepartementet lager en fortelling som rettferdiggjør det man gjør i dag. Dette ville ikke tåle en gjennomgang av akademikere fra London School of Economics eller andre som kunne analysert vurderingene.

Verden utenfor børsen. Flere miljøorganisasjoner mener at minst fem prosent av fondet bør investeres i fornybar energi. Kirkens Nødhjelp har lenge bedt om at mer skal investeres i fattige land, for fondet har mulighet til å binde opp penger i 10-15 år, noe vanlige banker vil vegre seg mot. Kapoor mener Oljefondet også bør satse på både infrastruktur og unoterte aksjer.

– Børsnotering er ikke magisk. Bare se på hvordan inntekter skapes i Norge. Det er en stor andel av næringslivet som ikke er børsnotert, sier Kapoor.

Han mener at det er fullt mulig å følge godt med også på investeringer som ikke er på børs.

– Med den posisjonen Oljefondet har, vil det som eier i infrastruktur få mer informasjon om virksomheten enn fondet i dag får fra børsnoterte selskaper. Selv om lærebøkene sier at man får mer informasjon om selskaper som er børsnoterte, er det ikke alltid slik det fungerer i den virkelige verden.

I tillegg mener han at Oljefondet må gjøre noe med den geografiske sfæren. I dag har fondet størstedelen av investeringene innenfor OECD-landene. Han ser mye som tyder på at veksten i økonomien vil komme sterkere i andre deler av verden enn i de rike landene i Vesten.

Avviser Kapoors kritikk. Statssekretær Paal Bjørnestad (Frp) i Finansdepartementet sier Sony Kapoor tar feil på flere områder i kritikken av Oljefondet. Han lister opp:

– Hvis Kapoor mener vi har unnlatt å investere i unoterte aksjer helt uten å vurdere hvordan det påvirker avkastning og risiko, så tar han feil. Virkningene på fondets avkastning og risiko ble utredet i forbindelse med stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond utland for tre år siden. Konklusjonen var at det ikke var grunnlag for en strategisk allokering til eller en full åpning for slike investeringer.

'Langsiktig'. – Fondets aksjeandel på 60 prosent, investeringer i unotert eiendom og evnene til å holde fast ved fondets strategi under finanskrisen i 2008 og 2009 er noen eksempler på at strategien er langsiktig. Arbeidet med barns rettigheter og klima i Norges Banks eierskapsutøvelse er andre eksempler på det samme.

– Vi har så langt lyktes godt med en strategi der vi veksler om formue fra olje og gass i Nordsjøen til eierandeler i verdens aksje-, obligasjons- og eiendomsmarked. Denne omvekslingen av formue går forholdsvis raskt og savner sidestykke. Noen vil hevde at omvekslingen går for sakte eller for fort, men det er bred oppslutning om den strategien som er valgt.

Når Kapoor mener at en større 
andel av Oljefondet bør investeres i «mindre utviklede markeder og økonomier», svarer Bjørnestad at «sammenhengen mellom økonomisk vekst og avkastning i aksjemarkedet er mer komplisert enn det Kapoor gir uttrykk for».

Spre investeringer. – Ved årsskiftet utgjorde investeringer i såkalte framvoksende markeder dessuten 500 milliarder kroner. Dette følger i stor grad av den referanseindeksen Finansdepartementet har gitt til Norges Bank forvaltningen. I tillegg har departementet støttet at Norges Bank bruker deler av rammen for såkalt aktiv forvaltning til å spre investeringene utover det som følger av indeksen.

I Finansdepartementet tilbakeviser man Kapoors påstand om at få har «kunnskap eller vilje til å utfordre det Finansdepartementet sier om Oljefondet».

Faglig tungt. – Finansprofessorene Andrew Ang ved Columbia University, Michael Brandt ved Duke University og David Denison, tidligere leder av det kanadiske pensjonsfondet CPPIB har skrevet en rapport om Norges Banks forvaltning av Oljefondet. Og så sent som i november la Finansdepartementets strategiråd fram en vurdering av den overordnede strategien for ansvarlige investeringer. Dette rådet hadde en faglig tung sammensetning med nasjonale og internasjonale eksperter, blant annet to internasjonalt anerkjente professorer i finans, Elroy Dimson, emeritus professor ved London Business School, og Laura Starks, professor ved University of Texas.