Noe skjer på pilegrimsveien
For Anne Kristin Aasmundtveit gjør en pilegrimstur
noe med kroppen som åpner for sjelen.
Anne Kristin Aasmundtveit sitter på klosterruinene i Middelalderparken i Oslo. Hun begynte å gå pilegrim for rundt ti år siden, og tror pilegrimen blir møtt av det hellige enten man tror på det eller ikke.
Erlend Berge
– Det som skiller en pilegrim fra en hvilken som helst fotturist, er at du er på vei mot noe hellig, og vet at du går der generasjoner før deg har gått. Det er en vei du ikke går alene, sier Aasmundtveit, som er rådgiver i Bibelselskapet og forfatter.
For henne er pilegrimsvandringen særlig viktig som en slags fysisk åndelighet.
– Man merker det særlig når man går langvandring, at det setter seg i kroppen. Man kommer ned på grunnplanet som handler om å spise, drikke, gå og sove, og får en rytme. Midt i det åpner det åndelige seg. Man får en berøring av at det indre og ytre hører sammen. I vår kultur har vi fjernet oss en god del fra kroppen. Men at kroppen og sjelen hører sammen og virker sammen, det tror jeg kommer gjennom erfaringen av å gå, sier hun.
Bestill abonnement her
KJØP
