Nyheter

Mener norsk er nøkkelen for å nå ut til unge muslimer

Unge muslimer tror økt bruk av norsk vil appellere til den yngre generasjonen og motvirke radikalisering.

– Det er viktig å knytte det å være muslim og norsk tettere sammen. Når jeg besøker moskeer under fredagsprekener, får jeg ofte inntrykk av å komme inn i annen verden, løsrevet fra resten av samfunnet. For eksempel burde fredagspreken holdes på norsk, eller i alle fall engelsk, sier spaltist i Stavanger Aftenblad, Arshad Mubarak Ali.

Ali bor nå i Oslo, men er vokst opp i Stavanger. Der satt han fire år i bystyret for Arbeiderpartiet. I tillegg engasjerte han seg også i byens moskeer, men ga seg fordi han syntes arbeidet gikk for sakte.

LES OGSÅ: Jihadistmisjonærar lokkar unge muslimar til Syria

Gjensidig mistillit. Han har tidligere skrevet om temaet i Stavanger Aftenblad, og utdyper sine tanker overfor Vårt Land.

– Moskeene retter seg i stor grad mot foreldregenerasjonen og nyankomne innvandrere. Styrene består gjerne av foreldregenerasjonen eller nyankomne innvandrere. Derfor får moskeene et språk og en kultur som appellerer til eldre.

Han beskriver en «gjensidig mistillit» mellom den eldre og yngre generasjonen.

– De eldre frykter at moskeene skal bli ugjenkjennelige, ved at nettverket og kulturen i moskeen blir utvannet. Mange unge føler dermed at de må tilpasse seg kulturen i moskeene for å kunne delta.

LES OGSÅ: Terrorekspert: Ver merksam på unge som strevar

Kan hindre radikalisering. Ali møter forståelse hos Hamza Ansari, styremedlem i ungdomsgruppa i den norsk-pakistanske moskeen Minhaj-ul-Quran i Oslo.

– Det er en reell utfordring at eldre og yngre muslimer tenker ulikt – også her hos oss. De eldre er glade i urdu, mens vi i ungdomsgruppa ønsker større innslag av norsk.

Han mener språket er en nøkkel for å nå ut til den yngre generasjonen med muslimer.

– Imamene bør snakke med og ikke til ungdommene. Fredagspreken på norsk er derfor veien å gå i framtiden.

Ansari tror dette vil kunne demme opp for radikalisering.

– Det er mange unge muslimer som opplever en identitetskrise og ikke føler tilknytning til storsamfunnet. Det vil være en stor fordel hvis man klarer å inkludere disse.

LES OGSÅ: Kan islamismen stanse?

Hverdagsfjern tematikk. Ali er enig i at moskeen kan spille en rolle for å stagge radikalisering.

– Det er veldig mange unge som får sin religiøse input fra internett og venner. Dette bør tas opp i moskeene, som kan bidra ved å knytte muslimenes identitet tettere opp mot det norske.

Han er oppgitt over at innholdet i fredagsprekene ofte er relatert til tema som er veldig fjernt fra hverdagen til folk flest i Norge.

– Temaene er veldig ofte knyttet opp mot forhistoriske temaer, og til disiplene eller profetens tid. Det er ikke noe galt i dette, men da må det fortelles hvorfor det er relevant for oss i dag, sier han.

Talene har ofte et ensidig søkelys på land hvor muslimer utgjør majoriteten, mener Ali.

– Man snakker lite om det som skjer i den vestlige verden.

Oversetter preken. Ansari i Minhaj-moskeen forteller at ungdomsgruppen har jobbet målbevisst for å øke bruken av norsk.

– Vi har fått gjennomslag fra hovedstyret om at ethvert arrangement skal ha innlegg som holdes på norsk. Under fredagssamlingen og andre arrangementer holdes preken på urdu, men noen av oss i ungdomsgruppa holder et innlegg på norsk, sier han.

I tillegg live-oversetter ungdomsgruppa preken til norsk via en projektor, og moskeen har en klar policy på at programmet alltid skal stå på norsk.

Ansari mener Norge henger etter land som for eksempel England, der fredagsprekener ofte holdes på engelsk.

– Det skyldes nok at England har hatt innvandrere over flere generasjoner. Her i Norge snakker om en generasjon nummer to, mens England en fjerde eller femte generasjon med innvandrere.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter