– Testene er kommet for å bli, konstaterer Egil Gabrielsen ved Universitetet i Stavanger.
I en ny forskningsartikkel går Gabrielsen og medforfatter Are Turmo gjennom hvordan testing, måling og dokumentasjon er blitt en sentral del av hverdagen i norsk skoleverk. Her konkluderer de med at faglige tester vil spille en stor, og mest sannsynlig også tiltakende, rolle i norsk skole og utdanningspolitikk også i årene som kommer.
Årsaken er todelt:
• Til tross for mye kritikk av testene, har resultatene fra de sist gjennomførte kartleggingene gitt klare indikasjoner på at det skjer en snuoperasjon i norsk skole.
• Flere nye internasjonale og nasjonale initiativ er i dag under utvikling og implementering.
LES OGSÅ: Ta videregående i Frankrike
Clemets verk. For det siste tiåret er det blitt innført stadig flere tester i skolen (se tabell). Samtidig har kritikken økt i styrke mot målemanien, og hva dette fører med seg. «Målstyring og byråkratisering» er blitt ord få vil gå i bresjen for, og sist ut til å mene at målstyringen har gått for langt i skolen, var Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Nå har han satt seg som mål å gi lærerne «mer tid til elevene, og bruke mindre tid til å skrive rapporter til kommune og stat».
– Skolen har blitt mer byråkratisert, og lærerne mener også dette. Det er et mål for meg å rydde opp i det, sa han til Klassekampen.
Men samtidig som Isaksen uttaler at «målstyringsregimet er blitt for detaljert, for omfattende, og i mange tilfeller motstridende,» sier Gabrielsen at det var Høyres Kristin Clemet som etter regjeringsskiftet i 2001 satte inn det store støtet for kvalitetsvurdering i skolen. Innstillingene Førsteklasses fra første klasse (NOU 2002) og I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle (NOU 2003)inneholdt over 100 forbedringsforslag. Mange fikk plass i Stortingsmeldingen Kultur for læring (2003-04). Denne var utgangspunktet for et tverrpolitisk klarsignal for å innføre et nasjonalt system for kvalitetsvurdering i skolen.
– Det kan godt være at det i enkelte kommuner er blitt for mye av det gode. Men testene og dokumenteringen knyttet til å følge dem opp, er en konsekvens av bredt forankrede politiske valg, fordi man anerkjente at utviklingen i norsk skole gikk feil vei, sier Gabrielsen.
Norge manglet oversikt. Gabrielsen peker på at Norge frem til 90-tallet ikke hadde noen tradisjon når det gjelder å måle kvalitet i opplæringen. I 1988 ble det i en OECD-rapport etterlyst en mer systematisk vurdering av måloppnåelse i den norske skolen. Dette utløste en langvarig politisk debatt om hvordan kvaliteten kunne sikres i norsk skole.
Gabrielsen viser til at resultatene i noen av de internasjonale undersøkelsene har vist at nivået i norsk skole har løftet seg i løpet av det siste tiåret.
– Er det for mye svartmaling av testene?
– Til en viss grad. Men jeg tror også mange forstår poenget med dem. Og at det er nødvendig med fortsatt innsats på ulike nivå i Utdannings-Norge, hvis vi skal vi fortsette denne positive trenden, sier han.
Nye tester. Både internasjonalt og nasjonalt er flere tester under oppseiling. Særlig IKT-ferdighetene står i sentrum:
•ICILS: THE IEA International Computer and Information Literacy Study. En undersøkelse som Norge deltar i som gjennomføres blant elever på 9. trinn i Norge. Kartlegger elevenes kompetanse i bruk av IKT til å finne og produsere informasjon og til å kommunisere med andre.
• Nasjonalt har Kunnskapsdepartementet varslet at det ikke er planlagt flere nasjonale prøver på ungdomstrinnet. Men de ønsker å utvikle frivillige prøver i digitale ferdigheter. Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning har fått oppgaven med å utvikle utvalgsprøver i grunnleggende ferdigheter i skriving for 5. og 8, trinn. Frivillig bruk fra skoleåret 2013-2014.
• AHELO – Assessment of Higher Education Learning Outcomes. «PISA for høyere utdanning». Norge deltar i startfasen av denne OECD-studien som måler og sammenligner læringsutbytte fra høyere utdanningsinstusjoner.