Nyheter

– Kun høyre
ekstrem terror 
samlet folket

Vi har gått fra samhold etter 22. juli til splittelse etter Paris, mener 
norsk-muslimske debattanter.

Etter 22. juli skulle Norge stå samlet og skillelinjer viskes bort, skriver Ibrahim A. Abdille­ på ­Minareten, et nettsted for diskusjoner knyttet til islam og muslimer i Norge, som startet opp i fjor.

Reaksjonene på terroraksjonen­ i Paris er derimot helt anner­ledes, hevder han. Blant annet­ fordi gjerningspersonene passet­ med vårt vante bilde av en ­terrorist.

Bekvemt samhold

Fordi­ det var så uventet at gjer­nings­mannen­ var en høyre­ekstremist med majoritets­bakgrunn, ble det mer bekvemt og lettere å 
snakke om samhold og verdier, 
tror Abdille, som selv overlevde Utøya. I dag er han student og Ap-medlem uten verv.

– I slike situasjoner stemples oftere gjerningspersonen som gal, eller man bortforklarer det som noe annet enn hatkriminalitet. Hadde det vært en muslim som sto bak, ville muslimer måtte kjempe for å vinne tilbake tillitten, sier studenten.

LES OGSÅ: Inviterer «fienden» på kaffe og kake

Anders Behring Breiviks massakre ble møtt med rosetog. Paris­ og København avstedkom i stedet pressenestor Per Edgar Kokkvolds etterlysning av et oppgjør med «voldsforherligelse»­ i islam, Carl I. Hagen som børstet støv av begrepet «snikislamisering» og Per Sandberg på krigsstien.

Frykten

Abdille får støtte fra en annen skribent ved Minareten, Usman Asif. Han er Ap-medlem, blogger og har tidligere bidratt med tekster i tidsskriftet Minerva og den minoritetspolitiske tankesmien Minotenk sin første bok, iLove – Identitet og kjærlighet.

Asif peker på de aller første ­timene etter at bomben gikk av i regjeringskvartalet 22. juli for å illustrere kontrasten. Den gang lå det liksom i luften at en muslim­ sto bak.

– Reaksjonsmønsteret vi ser nå minner faktisk om den vi så da, men kanskje i noe mildere grad i Norge enn andre steder. De første­ timene sa både mer moderate­ innvandringsmotstandere­ og muslimfiendtlige aktører: «Hva var det vi sa?». En del muslimer ble trakassert. Men det endret seg brått da det ble klart at gjerningsmannen var en av «oss», sier han.

Asif ser samme reaksjonsmønster i Carl I. Hagens mye omtalte Facebook-post tidligere denne måneden. Der advarte Frp-veteranen igjen mot «snikislamisering», et begrep som syntes stein dødt de første årene etter 22. juli.

– Nå snakker han nesten om sivilisasjonskonflikt. Andre klarer å kritisere uten å fordumme debatten eller ha andre hensikter, sier han.

Hagen glemmer den sindig­heten han selv ønsket etter 22. juli, da gjerningsmannen ble kjent, mener Asif, som forteller om en konstant redsel for et ­terrorangrep i eller nær Norge.

LES OGSÅ: Ervin Kohn: «Look to Norway»

– En god del muslimer, og «mennesker som kan se ut som muslimer», sitter med en redsel for å bli beskyldt for noe. De forventer nærmest en motreaksjon om det kommer et angrep.

– Kjente mistenkte

Siden ­angrepene i Paris og København ble utført av «kjente mistenkte», altså muslimer, er reaksjonene mye mer forutsigbare, mener Abdille.

– Det blir en verdikamp, som i seg selv er legitim, men med en retorikk som skaper større distanse mellom den muslimske­ minoriteten og samfunnet ellers, sier han.

Også Abdille trekker parallellen mellom de første timene 22. juli og etterspillet etter Paris.

– På Facebook vendte noe av splittelsen tilbake. Jeg tenkte: Nå er det islam mot alle igjen. Det bedret seg etter hvert, men det tok et par uker, sier han.

– Endrer Fredens ring-arrange­mentet ved synagogen i Oslo noe?

– Det endrer en del. Unge, muslimske ungdommer tok ­initiativet. Det viser at vi nå har en generasjon som ikke venter på at autoriteter forteller hva de skal gjøre, men selv tar et oppgjør med de onde kreftene som herjer i islams navn. Det kan knytte folk nærmere sammen og er et veldig stort skritt.

LES OGSÅ: – Vi er ikke i krig med hverandre

Får ikke sørge

Abdille opplevde det som at han ble satt i skvis, etter angrepet i Paris:

«Jeg vil sørge, jeg vil vise min respekt for det franske folket, og jeg vil høre muslimske ledere i Norge og rundt omkring i verden på TV gjøre det samme. Det føler jeg ikke det er så mye plass for. Muslimer må i stedet beskytte seg og forsvare seg mot pekefingrene», skrev han i etterkant på Minareten sine sider.

Han mener gjengangerspørsmålet til muslimer i norske, engelske og amerikanske debatter etter Charlie Hebdo var: «Tar du avstand?»

«For meg virker det som at uansett hva jeg gjør eller ­mener, så vil det alltid ligge en mistenksomhet, en slags uskreven enighet om at det jeg tror på, den jeg er, på grunn av mitt ­utseende og mine overbevisninger vil være et slags element som er unorsk, ikke-europeisk, ikke «godkjent». Det er en «uskreven kultur» som er vanskelig å kjempe imot (...)».

– Oss mot dem

Hvem ber deg ta avstand?

– Det handler om hvordan s­aker vinkles i media, hvilke spørsmål muslimske ledere og representanter får. De riktige spørsmålene stilles ikke. I ­stedet blir det «oss» mot «dem». De fleste tenker nok ikke sånn, 
men når slike spørsmål sprer seg raskt på sosiale medier, vil noen tenke det samme.

Pust ut

Både Abdille og Asif synes riktignok debatten har blitt mer nyansert over tid.

– Vi må kanskje puste litt ut. Dette kommer fordi det har 
vært nye angrep. Ting er mye bedre nå enn for ti år siden, sier Asif.

– Jeg har tro på fremtiden, sier Abdille.

LES OGSÅ: Ringer i vann

– Ikke tving de unge til å velge

– Det kan føles som en evig­varende maraton, sier Mohammad Usman Rana.

Den erfarne samfunnsdebattanten og legen forstår følelsen av å bli avkrevd svar, stilt til ansvar.

– Vi må legge til rette for at unge muslimer kan føle seg både norske og muslimske. At de ikke må velge. For de to er forenlige, og det må kommuniseres. Da må vi akseptere at det finnes praktiserende muslimer med skjegg eller­ hijab som ber, og at disse også er lojale nordmenn, sier han.

Ansvar

Samtidig er fremstående muslimer som tilhører «mainstream» islam nødt til å tale ekstremistene imot, mener Rana, fordi disse prøver å kapre definisjonsmakten over islam.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Situasjonen tilspisses av norske og internasjonale aktører godt ute på høyrefløyen, som ønsker å skape et inntrykk av at islam og Vesten er uforenlige. Det er en lissepasning til ekstremistene, fastslår han.

– Hvem er det som ber muslimer tar avstand fra terror?

– Norske journalister har blitt flinkere. På Dagsrevyen nylig fikk jeg heller snakke bredere om ekstremisme. Jeg ville nok fått det spørsmålet for fem til syv år siden.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter