Nyheter

Kritiseres for 
eggdonasjons-
forslag

Bioteknologirådet anbefaler å åpne for eggdonasjon. Men begrensningene er så stramme at det er uinteressant å åpne et tilbud, mener gynekolog.

Bioteknologirådets flertall sier ja til eggdonasjon. Men bare på to vilkår:

• Donerte egg er overskuddsegg fra prøverørsbehandling «etter at slik behandling er avsluttet».

• Donerte egg befruktes med partners sæd, slik at det er en genetisk forbindelse mellom barn og én forelder.

Rådets flertall ønsker større likebehandling av menn og kvinner; sæddonasjon og eggdonasjon.

Gynekolog Øyvind Nytun ved Fertilitetsklinikken gir vedtaket en lunken mottakelse:

– Jeg ser ikke logikken i begrensningene rådet foreslår. Man diskriminerer mellom sæd- og eggdonasjon. Når vi stimulerer kvinnene så må eggene befruktes samme dag. Jeg kan ikke se at noen kvinne bare vil befrukte noen av eggene sine.

LES OGSÅ: Sier ja til eggdonasjon

Når overskuddseggene kun kan befruktes med partnerens sæd, lukker det også døren for par der mannen har lav sædkvalitet. Nytun skjønner ikke at rådet henger seg opp i at minst én forelder skal ha en genetisk tilknytning til barnet.

– Hvorfor har vi da adopsjon? Der er det ingen genetisk forbindelse. Det er gjort mange studier om adoptivbarns tilknytning til foreldrene. Det er ingen forskjell, sier han.

Dersom Bioteknologirådets syn på eggdonasjon blir norsk lov, kommer neppe Fertilitetsklinikken å tilby slik behandling.

– Jeg tror ikke dette betyr store forandringer. Vi ser allerede hvor vanskelig det er å få sæddonasjoner. Eggdonasjoner vil være enda vanskeligere. Det vil kanskje være én avdeling ved ett offentlig sykehus som håndterer dette. Prinsipielt bør det finnes et tilbud i Norge, sier gynekologen.

Selv har han sansen for det fire i flertallet på ni egentlig ønsket seg: At begrensningene droppes og at det åpnes for rekruttering av eggdonorer på lik linje med sæddonorer.

LES OGSÅ: Norske barn kan få fem foreldre

Surrogati

Morten Magelsen, lege og forsker ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, mener derimot ­vedtaket er logisk – og feil.

– Vi har lenge tillatt sæddonasjon. Rådet tilrår nå likebehandling av kvinnelige og mannlige infertile. Problemet, slik jeg ser det, er at både sæddonasjon og eggdonasjon fører til at barnet som blir til, ikke får vokse opp med begge biologiske foreldre, sier han.

Vedtaket viser at vi har havnet på et «skråplan», hevder Magelsen.

– Hvis vi tillater både sæd- og eggdonasjon, hvorfor ikke også kombinasjonen? Et mindretall på fire går inn for dette. Da vil altså barnet ikke ha noen genetisk tilknytning til de som skal oppdra det. Dermed er også veien til surrogati kort, sier han.

Betyr noe

Øyvind Nytun tror på sin side Bioteknologirådets anbefaling kan fjerne stigma knyttet til fertilitetsbehandling.

– Infertilitet er skambelagt, behandlingen er skambelagt, å reise utenlands er enda mer skambelagt. Prinsipielt er dette et riktig skritt og et signal til pasientene. vis anbefalingen blir til et stortingsvedtak, vil det være lettere å være åpen om det. Infertilitet rammer svært ulike mennesker og det er mye fortvilelse blant disse.

Lise Boech Jakobsen, styrleder i Ønskebarn – Norsk forening for fertilitet og barnløser, gleder seg over rådets vedtak.

– Dette var noe den forrige Bioteknologinemnda også gjorde, men det var ikke selvsagt at vedtaket skulle bli opprettholdt, sier Jakobsen.

Også hun synes rådet tar vel strenge forbehold. For Ønskebarn handler det om likestilling av kvinner og menn, og om et best mulig behandlingsarsenal for ufrivillig barnløse.

– Den endelige stortingsmeldingen bør vurdere andre alternativ. Vi må sikre at det blir ­donert egg. Da kan det tenkes at vi må myke videre opp.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Uvisst når Stortinget tar avgjørelsen

– Bioteknologirådets debatter og anbefalinger er en del av oppfølgingen av samarbeidsavtalens punkt om å evaluere bioteknologiloven. Evalueringen blir i første omgang fulgt opp med en stortingsmelding. Vi har ikke bestemt tidspunkt for eventuelle lovforslag, sier helse- og omsorgsminister Bent Høies statssekretær, Cecilie Brein-Karlsen (Frp).

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter