Nyheter

Norske barn kan få fem foreldre

Bioteknologirådet skal ta stilling til metode som gir barn DNA fra tre personer. Et ja kan føre til at det fødes barn med fem foreldre.

Bioteknologirådet behandler en rekke spørsmål i arbeidet med revisjonen av bioteknologiloven. Blant disse er eggdonasjon og surrogati. Etter at Storbritannia denne uken offisielt åpnet opp for prøverørsbefruktning med DNA fra tre personer, kommer også dette spørsmålet til å havne på bordet til rådet.

– Jeg vil ikke forskuttere noe, men vi skal ta denne saken opp til behandling i løpet av våren, sier rådsleder Kristin Halvorsen.

Alvorlige sykdommer

Lovendringen i Storbritannia skal hindre at mor overfører syke mitokondrier til sine barn. Mitokondriene er en del av cellen som omgjør maten vi spiser til energi. Feil på disse kan føre til alvorlige sykdommer.

Den nye prøverørsmetoden benytter seg av et donoregg med friske mitokondrier der cellekjernen med DNA tas ut med en nål og erstattes med kjernen fra moren. Deretter kan egget befruktes med sæd fra far.

Metoden fører til at barnet får mellom 0,1-0,2 prosent av sitt DNA fra en donor. Direktør Sissel Rogne i Bioteknologirådet forklarer at selv om prosenten er lav, har barnet likevel tre foreldre.

– Kureringen av mitokondrisykdommen hadde ikke vært mulig uten en annen kvinnes egg. Det er dermed tre viktige ingredienser som må til. Derfor blir det en avsporing å diskutere hvor mange prosenter gener man får fra hver forelder, sier hun.

LES MER: Skal vurdere prøverørsbarn med DNA fra tre personer

Få fem foreldre

Hvis Bioteknologirådet går inn for å myke opp lovgivningen når det gjelder eggdonasjon, surrogati og mitokondri-donasjon, kan norske barn i ekstreme tilfeller ende opp med å ha fem foreldre.

* Cellekjerne fra genetisk mor

* Egg med friske mitokondrier fra donor

* Surrogatmor som føder barnet

* Sæd fra donor

* Juridisk far

Direktør Rogne sier at de er oppmerksomme på at denne konstellasjonen kan bli virkelig.

– Vi har ikke diskutert det ennå, men Bioteknologirådet ser kompleksiteten i disse problemstillingene. Det er mange etiske, medisinske og kulturelle hensyn å ta, sier hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Veier tungt

Bioteknologirådet har frist til august med å komme med sine innstillinger i ulike spørsmål. Rådene vil veie tungt i arbeidet med en stortingsmelding om bioteknologiloven som legges frem av helseminister Bent Høie (H) høsten 2016.

– Med vårt gjeldende regelverk vil DNA fra tre personer være forbudt, og vi må i så fall endre loven, sier Kristin Halvorsen.

Bioteknologirådet møttes til arbeidsmøte på onsdag, og behandlet blant annet spørsmålene om eggdonasjon og surrogati. Halvorsen mener at spørsmålet om DNA fra tre personer skiller seg fra disse spørsmålene.

– Donasjon av egg handler om å donere en annen kvinnes genetiske egenskaper til den som føder barnet. Mens i metoden fra Storbritannia er det i veldig stor grad arven til den kvinnen som føder barnet som går videre.

– Foreldre er det ikke

Overlege Morten Horn advarer Bioteknologirådet om å se på dette som en sak om foreldreskap og identitet når de skal behandle problemstillingen denne våren. Etter lovendringen i Storbritannia har flere medier brukt betegnelsen «trepersonsbaby» om barna som vil bli født med den nye prøverørsmetoden.

– Jeg frykter at det da blir en forenklet saksbehandling, siden flere allerede har tatt standpunkt om at de ikke ser noe problem med tre foreldre. Men det virkelig problematiske her er at dette er en ny og uprøvd etikk. Det er fortsatt usikkerhet om hvordan dette vil slå ut på lang sikt, sier Horn.

– Hva er problemet med å si at det er DNA fra tre personer?

– Rent teknisk stemmer det, men politisk og følelsesmessig så blir det likevel misvisende. Man får en følelse av et barn som er usikker på sin identitet, noe som er høyst relevant for eggdonasjon og surrogati, men ikke når det gjelder mitokondri-DNA.

– Hvorfor ikke?

– Fordi det ikke er en type DNA som former identitet og tilhørighet. Hvis vi skal se helt prinsipielt på det, er det strengt tatt ikke vår DNA i det hele tatt, men en slags parasitt som lever i symbiose med oss flercellede organismer og har egne arvelover og DNA, sier Horn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter