Politikk

KrF vil ikke kjempe for blasfemi-vern

Partileder Knut Arild Hareide vil ikke lenger ha noen norske lovparagrafer mot gudsbespottelse.

Så sent som i 2009 fremmet KrF som eneste parti stortingsforslag om å beholde en blasfemiparagraf. Det var da straffeloven skulle revideres. Nå er den kampen over:

– KrF kommer ikke lenger til å fremme forslag om dette i Stortinget, sier Hareide til Vårt Land.

Hvordan man skal bruke lover eller ei mot gudsbespottelse har vært et tilbakevendende politisk tema i flere tiår. I debatter på Stortinget var KrF ofte på vakt for blasfemivern.

LES MER: Støres karikaturproblem

Alle partier like

Når KrF har endret kurs er det dermed ingen partier på Stortinget som lenger ønsker eget lovvern mot blasfemi. Hareides forgjenger, Dagfinn Høybråten, var tindrende klar på at KrF ikke burde goda skroting av den da «sovende» paragrafen.

I et innlegg i Vårt Land forklarte Høybråten ville beholde paragrafen «på grunn av signaleffekten en slik paragraf gir, vel vitende om at den ikke er en aktiv straffebestemmelse».

Det er i praksis den samme begrunnelsen KrF nå bruker for ikke å ha noen paragraf i det hele tatt:

LES MER: Mener blasfemilovene må bort

Vårherres forsvar

For når et stort stortingsflertall har fjernet paragrafen, er det ingen «signaleffekt» å stå vakt for. Eller fremme forslag om å bevare.

– KrF var heller ikke tidligere for bruk av straff eller bøter mot blasfemi. Men vi ville vise respekt for at noe kan være hellig for mennesker.

– Men noen paragraf skal altså ikke lenger begrense blasfemi?

– Vårherre greier godt å forsvare seg selv. Men også i dag mener KrF det er svært viktig at det ikke krenkes bare for å krenke. Å ha en paragraf som jo da må innebære straff og fengsel blir galt.

– Hvis en gruppering gjør bibelbrenning til ukentlig praksis foran Stortinget eller lager hånlige forestillinger om Jesus: Hva slags lovverk vil KrF bruke mot slikt?

– Det er klart at vi må forsøke å forhindre denne typen handlinger. Poenget er at vi må stille spørsmål om hvilke handlinger man i samfunnet faktisk skal bruke straff mot. I denne typen tilfeller er det dessuten grunn til ikke å omtale opptrinnene for mye.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Drakk dåpsvann

Blasfemiparagrafen ble brukt i 1933 da dikteren Arnulf Øverland ble tiltalt etter at han holdt foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage». Øverland ble frikjent og i mangfoldige tiår har paragrafen vært «sovende».

I nyere tid ble komikeren Otto Jespersen anmeldt for blasfemi to ganger. I 2006 brant han en bibel i programmet Rikets røst. Biskop Odd Bondevik mente dette var en krenkelse, Jespersen ble anmeldt, men saken henlagt. Saken ble også henlagt da Jespersen drakk av døpefonten i Kampen kirke i programmet O. J. - ute på prøve.

Da Monty Pythons «Life of Brian» ble lansert i 1980, bestemte Statens Filmkontroll at den måtte totalforbys fordi den var blasfemisk.

Frps rundsnu

Forrige gang KrF satt i regjering med Høyre og Venstre, fikk KrF reddet blasfemiparagrafen i 2004. Til slutt fikk de flertall med hjelp fra Frp og Carl I. Hagen.

Men samme Hagen snudde to år etterpå og fremmet stortingsforslag om å oppheve lovvernet mot blasfemi. Da hadde de rødgrønne overtatt, og opplevde selv intern strid om blasfemi.

For rett før jul i 2008 kunngjorde regjeringen at de ville fjerne blasfemiparagrafen i den nye straffeloven. I stedet skulle rasismeparagrafen utvides til å gjelde «angrep på religion eller livssyn».

Ville piske

Temperaturen steg kraftig da Aftenposten avslørte at det var Senterpartiet og leder Liv Signe Navarsete som var arkitekten bak endringen. Mot Ap og SVs vilje fikk Sp seieren fordi partiet hadde tapt alle de «kristne slagene» innad i det rødgrønne kollegiet.

Jens Stoltenberg varslet at han ville bruke partipisken, men ble arrestert av forgjenger Thorbjørn Jagland: Pisk i en sak om ytringsfrihet var slett ikke en god løsning. Etter en måneds opphetet mediedebatt trakk Sp og Navarsete forslaget

LES MER: «Det går alltid et korstog»

Neste år

I 2009 ble altså paragrafen fjernet fra den nye straffeloven, men den er ennå ikke trådt i kraft på grunn gamle datasystemer. Justisminister Anders Anundsen (Frp) har lovet at den nye straffeloven skal kunne tre i kraft sommeren 2015.

Først da forsvinner blasfemivernet for godt.

– Hvis Frp skulle snu eller et annet parti foreslå å gjeninnføre blasfemiparagraf: Stemmer KrF da mot?

– Ja, for når et flertall har avviklet paragrafene, må vi forholde oss til den beslutningen, svarer Hareide.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk