Krever at regjeringen tar imot syke, syriske flyktninger

Jon Peder Egenæs i Amnesty International støtter kravet fra Norsk Folkehjelp: Ikke bare ta imot 1.000 syriske kvoteflyktninger i år. Ta inn 5.000.

– I tillegg bør vi ta imot syke midlertidig, på humanitært grunnlag, som får opphold mens de får hjelp og behandling, sier Egenæs.

LES MER: Bondevik til Solberg: Ta imot flere syriske flyktninger

Ministeren sa nei. Lørdag fortalte Vårt Land at Utlendingsdirektoratet (UDI) har avvist flere av de mest sårbare flyktningene fordi norske kommuner ikke klarer å ta i mot dem. I en egen kvote på 20 – av ­totalt 1.620 overføringsflyktninger Norge tar inn i år – er for dem som har «medisinske behov».

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) foreslår flyktninger som Norge skal ta i mot. Av syrere i Tyrkia har antallet krigsskadde og syke vært så høyt at UDI ikke har funnet mange­ nok andre til å fylle opp den ­totale kvoten.

Derfor sendte direktoratet­ en bekymringsmelding til Justis­departementet i mai der de blant annet spurte om den ­medisinske kvoten kunne økes. Svaret var nei, ifølge Aften­posten. Da får UDI heller plukke flere fra ­Libanon og Jordan.

Egenæs mener at «signalet fra justisministeren er graverende».

Lederne for de åtte største organisasjon­ene som driver humanitært krevde­ i går at Norge øker kvoten av flyktninger fra Syria. De har ikke samlet diskutert hvor mange flere Norge skal ta i mot.

De som står bak kravet er Amnesty, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, NOAS, Redd Barna, Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Unicef Norge.

– Vi representerer mange nordmenn og ber regjeringen innføre en ny politikk. Vi tok imot 12.00 fra Bosnia og 6.000 fra Kosovo. Klart vi kan gjøre det igjen, sier Egenæs.

LES MER: Krigsskadde får asyl-nei

– Skammelig. Han peker på at Norge tidligere ikke har tatt hensyn til integrering slik det gjøres nå.

– I den mest akutte krisen i verden akkurat nå anvender man et prinsipp om at de skal være lett å integrere, og dermed billige. Det er rett og slett skammelig. Her gjelder det å redde liv og redde stater som opplever en flom av flyktninger, sier Egenæs.

Nærmere tre millioner syrere har dratt over grensene til ­Jordan, Libanon og Tyrkia.

Kommuner villige. De norske hjelpeorganisasjonene ber «de ansvarlige departementer» ta et felles initiativ overfor Kom­munenes Sentralforbund (KS) og Kommune-­Norge. De oppfordrer statsminister Erna ­Solberg sette kommunene i stand til å «bistå noen av de hardest ­rammede syriske f­lyktningene».

– Vi jobber også mot ungdomspartiene og regjeringens støttepartier. Vi vet at de har en annen holdning. Det virker ikke som om det står på kommunenes vilje, men at de har problem med kapasitet og kunnskap som er nødvendig. De må støttes slik at de kan vise sin villighet, sier Egenæs.

Torturert. Tidlig i krigen har Amnesty International dokumentert grov tortur, utført av både regjeringshæren og opprørsgrupper. Egenæs mener at det derfor er grunn til tro at mange av flyktningene har ­opplevd å bli ­torturert. Han beskriver torturen som «omfattende, brutal, grotesk og ­oppfinnsom».

– Hva er vitsen med å ta i mot traumatiserte flyktninger i Norge hvis ingen kan hjelpe dem?

– De kan få det bedre i Norge enn slik de har det nå. I Syrias naboland får de bare livreddende hjelp. Om Norge og europeiske land er med og bærer byrden, er det en dråpe i havet, men disse menneskene vil gå fra en ekstrem situasjon til en bedre situasjon, sier Amnesty-sjef John Peder Egenæs.