– Lyntog er langdistansereiser. For å få ned talet på desse reisene, må vi få kortare avstandar mellom bustad og arbeid, meiner forskingsdirektør hjå Cicero Senter for klimaforskning, Knut Alfsen.
– Er det slik å forstå at du tar til orde for ei auka sentralisering?
– Ja. Alle treng ikkje bu i same by, men det har ein stor miljøkostnad å bu spreidd, seier direktøren.
VERDIDEBATT.NO: Skal vi avfolke bygdene med klima som argument?
– Lite for pengane. Onsdag vart Høyhastighetsutredningen frå Jernbaneverket lagt fram. Rapporten slår fast at det vil koste nærmare 900 milliardar kroner å byggje lyntog i Noreg, og at det vil ta opp til 60 år før klimarekneskapen vert positiv på grunn av enorme mengder CO2-utslepp frå produksjon av sement, stål, tunnelar, bruer og transport.
Same dag sende Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender, Natur og Ungdom, Bellona og WWF Verdens Naturfond ut ei felles pressemelding, der dei oppmoda regjeringa om å satse på denne typen tog.
Miljørørsla får ikkje støtte frå. Han meiner lyntog er ein dyr og dårleg idé, i eit langstrakt land som Noreg.
– For det første er det ikkje samfunnsøkonomisk lønsamt. For det andre vert miljøgevinsten ved å byggje lyntog, samanlikna med å betre det ordinære jernbanenettet, minimal. Det vil neppe kunne forsvare dei investeringane som trengst, seier han.
Alfsen meiner regjeringa heller bør satse på ei rekkje andre tiltak for å få ned klimautsleppa. Mellom tiltaka er tettare busetnad.