Kirken: Trygge aborter er en rettighet

I FN er seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) et omstridt spørsmål. Land krangler om begrepet, blant annet fordi de er uenige om abort skal være del av «reproduktive rettigheter».

Nå kaster Den norske kirke seg inn i diskusjonen. Kirken kjempet lenge mot den norske abortloven, med henvisning til at livet starter allerede ved unnfangelse. Men i utredningen Sett undertrykte fri! som legges frem for Kirkemøtet neste uke, fastslås det nettopp at «tilgang til lovlige og trygge aborter» må være «del av seksuelle og reproduktive rettigheter».

LES OGSÅ: Børre Knutsens kone: Vet ikke om kampen var verdt prisen

Til Brende. Kirkens «utenriksdepartement», Mellomkirkelig råd, står bak utredningen. De har allerede sendt den videre til utenriksminister Børge Brende som innspill til regjeringens nye Stortingsmelding om Menneskerettighetene i utenriks- og utviklingspolitikken.

Det får Egil Morland, i Kirkerådets arbeidsutvalg, til å 
reagere:

– Da blir det bare en referatsak for Kirkens høyeste organ, kommenterer Morland.

Han mener utredningen har brodd mot et tradisjonelt kirkelig syn i abortsak og samlivsetikk.

Kjetil Aano, leder for Mellomkirkelig råd, synes derimot 
dokumentet gir en balansert fremstilling av abortspørsmålet.

– Dette skiller seg klart fra en vulgær retorikk omkring abort som vi har sett i den senere tid, sier Aano.

«Den norske kirke og menneskerettighetene» skal opp som sak på Kirkemøtet som starter 3. april. Her er utredningen kun et bakgrunnsdokument. Selve vedtaket som Kirkemøtet blir bedt om å gjøre, handler om generell støtte til arbeidet med å beskytte og utvikle menneskerettighetene. Det er også en oppfordring til den norske regjeringen om å anerkjenne tilleggsprotokollene i tre FN-konvensjoner, å opprette en nasjonal institusjon for menneskerettigheter, og å styrke arbeidet for menneskerettighetene internasjonalt.

– Ordlyden i vedtakene er det ikke mye krutt i. Det jeg reagerer på, er premissene som de hviler på, og som kommer frem i Sett undertrykte fri!, sier Morland.

LES OGSÅ: [http://www.vl.no/verden/utenriksministeren-legger-om-bistanden/ Utenriksministeren legger om bistanden]

Familielobbyen. Vårt Land skrev for tre uker siden om den konservative «familielobbyen», som i FN prøver å bremse SRHR-arbeidet, og som sammen med Vatikanet og muslimske land er omtalt av flere norske politikere som en «uhellig allianse», og motstander av norsk politikk.

Også den kirkelige utredningen nevner dette: «Oppfyllelsen av seksuelle og reproduktive rettigheter utfordres i dag særlig av religiøse aktører. Ofte er utgangspunktet en kamp for det som kalles familieverdier: en samlivsetikk som sier at et par er mann og kvinne, mannen er familiens overhode, og seksuelle relasjoner skjer kun mellom en mann og en kvinne som er gift med hverandre,» heter det i omtalen av SRHR-feltet.

– Den som har skrevet dette, kan umulig dele kirkens tradisjonelle syn, mener Egil Morland.

Han etterlyser at Sett undertrykte fri! omtaler hva som har vært et kristent etisk standpunkt i abortsaken:

– Kirkens engasjement for ufødte liv er egentlig ikke nevnt. Dokumentet sier at lovlige og trygge aborter har ankerfeste i morens rett til liv og helse og i hvert menneskes kroppslige integritet. I tillegg finnes et underkapittel om «retten til liv og abort». Her heter det at «Kirken må være med på å holde levende en etisk refleksjon om hvordan vi best kan ivareta respekten for både det fødte og for det ufødte liv, samtidig som den tar rettighetsdimensjonen på alvor». Jeg lurer på hva dette egentlig betyr. Betyr det at abort skal være en rettighet uansett? spør Morland.

Vakte uro. På sitt møte i mars 2013 vedtok Mellomkirkelig råd å fremme menneskerettigheter som sak på Kirkemøtet i 2014. På marsmøtet ble det også holdt et seminar om «SRHR: utfordringer for Den norske kirke». Anne Skjelmerud fra Norad og Anne-Marie Helland fra Kirkens Nødhjelp (KN) var innledere.

Nettopp KN hadde året før gjort prinsippvedtak om å kjempe for retten til reproduktiv helse, herunder lovlige og trygge aborter. Det ble kritisert av Frikirken, en av KNs oppdragsgivere.

– SRHR-begrepet vakte en viss uro, sier Kjetil Aano, leder av Mellomkirkelig råd om at de tok inn begrepet.

– Men selv om det er omstridt, og brukt politisk av krefter som ensidig fremmer abort, konkluderte vi at vi måtte gå inn i diskusjonen, og fylle begrepet med et innhold som vi kan stå for, sier han.

– Og det fyller dere med retten til lovlige og trygge aborter?

– Alternativet er ikke å si noe, eller å si at man forbyr aborter. Å lage lover og regler for abort hører til i det den kristne kirke må ta stilling til. Vi mener at vi har balansert den kroppslige integriteten til kvinnen, med fosterets krav på vern.

– Kan ordbruken på SRHR-feltet tilsløre at dette handler om liv og død?

– Du kan alltid risikere at begreper tilslører, men du kan også fylle dem med eget innhold. Det har kirken gjort til alle tider, og jeg mener vi er i nærheten av å få til dette også her. Men jeg må si at jeg synes dette er vanskelig, og ønsker ikke at Den norske kirke skal være del av et abortmisjonerende samfunn og en internasjonal agenda.