Nyheter

Kamp mot klokken i hellig by


Etter å ha overlevd forfølgelse og massedrap i Irak har jesidier søkt tilflukt i sin hellige tempelby. Nå må de kjempe for å overleve vinteren.

LALISH, IRAK: Kulde og frost truer de jesidiske flyktningene som tidligere i høst klarte å flykte fra massakrene i Sinjar-fjellene.

Landsbyen Lalish er et vakkert syn, en liten oase med olivenlunder oppe i de karrige fjellene i provinsen Ninive, nord i Irak. Nå har den lille landsbyen blitt sentrum i en ny og blodig akt av et drama som for jesidiene har utspilt seg i generasjon etter generasjon.

Føler frykt

– Jeg føler meg ikke trygg her. Jeg tenker hele tiden på at de kan komme og drepe oss, sier 25 år gamle Kovan Hassan Jondi til Vårt Land.

Han snakker om den morderiske jihadistgeriljaen som kaller seg Den islamske staten (IS). I starten av august omringet IS byen Sinjar og andre landsbyer på Sinjar-fjellet i Nord-Irak, og massakrene på jesidiene begynte.

LES OGSÅ: Tror skolering gir vern

Amerikanske bombeangrep fikk bremset IS sin framrykking, og etter hvert fikk kurdiske styrker evakuert rundt 200.000 jesidier fra fjellet. Nå lever de som flyktninger. Mange av dem holder til i flyktningleirer, skoler og kirker i irakisk Kurdistan.

Forlot Norge

Kavan Hassan Jondi, som tilfeldigvis dukker opp i tempelet i Lalish, viser seg å snakke godt norsk. Han har bodd fire år i Norge, men forlot telemarksbyen Skien i august. Da hadde han bestemt seg for å reise hjem til familien for å være sammen med dem og støtte dem etter at de måtte flykte fra IS.

– Hva er de de vil? De voldtar jentene våre. Noen dreper de og noen lar de reise hjem. Jeg har sett så utrolig mange stygge ting som de gjør med våre søstre, sier 25-åringen med sorg i stemmen.

Forskere sendt ut av FNs høykommisær for menneskerettigheter har anslått at opp mot 5.000 jesidier, hovedsakelig menn, har blitt drept av IS. I tillegg holder jihadistene flere tusen kvinner i fangenskap, hvorav mange har blitt holdt som og solgt som sexslaver.

Jondis mor, far og søsken er i live, men han har mistet flere andre familiemedlemmer, blant annet onkler og søskenbarn.

Kald vinter

Selv om det er midt på dagen, er det kjølig i Lalish. Spesielt i skyggen og inne i tempelet. Og ennå har ikke det verste kommet. Midtvinters kan temperaturen i fjelllandsbyen synke til under fryse-punktet.

LES OGSÅ: «De skriker om hjelp og vi svarer med stillhet»

1.300–1.400 jesidiske flyktninger søker nå tilflukt i den hellige landsbyen. Flere av dem sover i tempelet, mens andre sover i telt som står tett i tett i den lille dalen.

– Vi kan ikke bo som dette, sier Nadia Keho Shivan fra landsbyen Tel-Kassab utenfor Sinjar.

Sammen med mann og ti barn flyktet hun fra landsbyen sin i august. Når bor hun og familien i telt ute på steinhellene utenfor en av boligene i Lalish.

Tung flukt

Nadias mann, Jundi Ali Keho, måtte flykte med protese på venstre bein. Keho måtte amputere beinet like nedenfor kneet etter at han ble skadet som soldat i den irakiske hæren i krigen mot Iran i 1982.

I sju dager, med lite vann og drikke, måtte han og familien streve seg ned fra Sinjar-fjellet. I dag vet de ikke om mange av naboene og vennene er levende eller døde.

Han er svært bekymret for hva vinteren vil bringe.

– Vi trenger vinterklær, dyner, mat, ovner og annen hjelp. Vi har fått noen tepper, men de holder bare for sommeren, sier han.

Svakt forsvar

Kovan Hassan Jondi er redd for at flere kan fryse i hjel i løpet av vinteren.

– Allerede nå er det for kaldt, sier han.

LES OGSÅ: Villig til å dø for krigens ofre

Jondi peker bort på en haug med sandsekker, strategisk plassert et lite stykke borte i fjellsiden over landsbyen.

– De er satt opp for at vi skal kunne forsvare oss dersom terroristene kommer for å angripe oss, sier han.

Ellers har ikke jesidiene mye å forsvare seg med, selv om det er noen soldater i landsbyen fra de kurdiske selvstyremyndighetenes hær, peshmergaen.

Mistet våpen

– Før Daesh (IS) kom, hadde vi tunge våpen, blant annet granatkastere, men peshmergaen ba oss om å gi våpnene til dem, slik at de kunne forsvare oss. Men da Daesh kom, flyktet peshmergaen, slik at de lett kunne overfalle oss, sier Jundi Ali Keho.

Hans kone Nadia er takknemlig overfor de jesidiene som kjemper mot IS på Sinjar-fjellet nå, sammen med peshmergasoldater og kurdiske geriljasoldater.

– Hvis ikke de hadde vært der i fjellene for å forsvare oss, ville Daesh kommet hit for å ta oss, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter