Kaller dagens regelverk «gjerrig»

Bjarne Bjørnevik er bibliotekarstudent ved HiOA og har muskelforstyrrelsen cerebral parese (CP).

– Jeg tar en profesjonsrettet utdannelse i yngre alder enn vanlig, fordi jeg ser at det vil være en styrke med konkret kompetanse når jeg skal søke jobb, sier Bjørnevik.

LES OGSÅ: – Flere vil få utdanningsstøtte

– Ingenting har skjedd

For unge med nedsatt funksjonsevne er utdanning langt viktigere for å skaffe seg jobb, enn for andre, sier sosiolog Lars Grue ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og arbeidsliv (NOVA) til Vårt Land. Sammen med Jon Erik Finnvold har han undersøkt denne gruppens betingelser for å ta høyere utdanning. Resultatet er rapporten «Hjelp eller barrierer?».

– Det er en politisk målsetting å øke sysselsettingen blant funksjonshemmede. Men ingenting har skjedd, hevder Grue til Fellesorganisasjonens tidsskrift, Fontene.

Sysselsettingen sank

Da den første intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen, se faktaboks) ble inngått mellom regjering og arbeidslivets mange parter i 2001, var ett av tre delmål å få flere med nedsatt funksjonsevne i jobb.

Ifølge magasinet Velferd har det omvendte skjedd. I 2001 var nesten halvparten av de funksjonshemmede i jobb. I 2014 er tallet om lag 43 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. I den øvrige befolkningen er tallet 86 prosent.

Funnene i rapporten tyder på at politiske reformer knyttet til nettopp utdanning har virket negativt inn på funksjonshemmedes muligheter til å komme i arbeid.

Funksjonshemmede med høyere utdanning har 4,5 ganger større sannsynlighet for å være i arbeid enn de med grunnskoleutdanning, skriver Khrono, nettavisen til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

LES OGSÅ: Lyden av skjør stillhet

Innstramming

I 2004 strammet nemlig myndighetene inn på reglene for støtte til utdanning som del av såkalt yrkesrettet attføring. Aldersgrensen ble hevet fra 22 til 26 år. Unge med nedsatt funksjonsevne skulle heretter som hovedregel finansiere studiene sine selv, gjennom Lånekassen.

Unntak kunne gjøres for de med sterkt nedsatt funksjonsevne, ifølge Velferd. Men også for dem saksbehandlerne plasserer i denne kategorien ble reglene strengere:

• Det ble langt vanskeligere å få støtte til mer enn treårsutdanninger.

• Korte, yrkesrettede løp skulle prioriteres.

I 2003 hadde man dessuten innført et tak på støtten.

Negative konsekvenser

«Analysene tyder på at regelendringene kan ha ført til at færre unge med attføringsstøtte gjennomfører høyere utdanning (...) og at færre unge kommer i arbeid», konkluderer forskerne, etter å ha analysert samtlige som fikk tilbud om utdanning som attføringsstøtte fra 2002 til 2005, om lag 17.000 personer.

For gruppen unge med attføringsstøtte krympet ikke, men flere fikk i stedet tilbud om arbeidskurs og lignende. De som ble tilbudt utdanningsstøtte, ble penset over på kortere og mer yrkesrettede utdanningsløp.

– Hvor mange korte og yrkesrettede utdanninger kan disse unge velge? Når så du en rullestolbruker bli rørlegger? sier Grue til Vårt Land.

Lars Rottem Krangnes, generalsekretær i interesseorganisasjonen Unge Funksjonshemmede, sier til Velferd at resultatet er «stikk i strid med IA-avtalen». Han krever at politikerne fjerner aldersgrensen og at lengre utdanningsløp skal støttes.

Følg oss på Facebook og Twitter!

«Gjerrig»

Å spare penger var en viktig begrunnelse fra statens side for regelendringene i 2004. Men man ante ikke konsekvensene, forklarer Grue til Khrono, og viser til at bruken av utdanningsstøtte fortsatte å synke kraftig utover 2000-tallet.

Men når færre utdanner seg, kommer færre i jobb. Dermed betaler de mindre skatt og trenger trolig økt støtte i fremtiden, ifølge rapporten.

Lars Grue betegner overfor Fontene dagens regelverk som «litt gjerrig». Han spør seg om det er rimelig at unge funksjonshemmede skal gå ut i arbeidslivet med like stor gjeld som andre unge, fordi de ofte vil tjene mindre i løpet av livet. Særlig sett i lys av de rause støtteordningene som skal holde småbarnsforeldre og eldre i jobb.

– Veldig mange unge med nedsatt funksjonsevne kan jobbe fullt. Men har du cerebral parese vil for eksempel slitasjeskadene bli store med tiden, enten du jobber eller ei, sier Grue til Vårt Land.

– Hvorfor kan vi ikke lage gode ordninger til ungdom som trenger et ekstra puff? Det er jo ikke en stor gruppe, sier Grue til Fontene.

Urettferdig

Bjarne Bjørnevik finansierer studiene sine gjennom Lånekassen.

– Forsker Lars Grue mener det er urimelig at du skal sitte igjen med samme studielån som andre, når det er mindre sannsynlig at du vil kunne stå i fullt arbeid livet ut. Er du enig?

– I og for seg. Noen funksjonshemmede bruker også lenger tid på utdanningen. Til og med jeg, som har en relativt mild funksjonshemming, kan merke at daglige gjøremål tar lang tid og krever mye energi, sier Bjørnevik, som snart skal ut på jobbmarkedet.

Ser ikke fram til jobbsøking

Nylig avsluttet arbeidsgiverorganisasjonen Spekter et toårig prosjekt der de forsøkte å rekruttere funksjonshemmede til fire medlemsbedrifter gjennom vanlige ansettelsesprosesser. Ingen fikk jobb. 28 stillinger ble utlyst, kun fire søkere oppga å ha en funksjonsnedsettelse, bare én ble innkalt til intervju, ifølge magasinet Velferd. Vedkommende manglet arbeidserfaring.

– Hvordan oppleves slike odds?

– Jeg ser ikke fram til å søke jobb, sier Bjørnevik, som tenker å søke sommerjobb i år.

– Hvis arbeidsgiver får valget mellom en som meg, som kanskje ikke kan gjøre alle oppgaver, og en funksjonsfrisk, blir nok den funksjonsfriske valgt. Å jobbe er å ha et verdig liv. Det verste som kan skje er ikke å ha en jobb å gå til. Så jeg må jo bare prøve.

Kort og yrkesrettet

– Funksjonshemmede som får utdanningsstøtte fra Nav, må ta korte, yrkesrettede utdanninger. Selv har du tenkt strategisk og valgt en slik utdanning. Men bør ikke funksjonshemmede kunne studere andre fag også?

– Jeg synes det er veldig dårlig å innsnevre utdanningsmulighetene på den måten. Kanskje er filosofistudier rett valg for den enkelte og for samfunnet. Også funksjonshemmede skal bli hele mennesker, ikke bare komme seg ut i jobb.

Ikke pasient

I prinsippet foretrekker Bjørnevik å få lån fra Lånekassen, fremfor utdanningsstøtte fra Nav:

– Jeg anser meg først og fremst som student, ikke pasient, sier han.

Lånekassen gir ekstrastipend og sommerstipend som kompensasjon for tapt inntekt fra deltidsarbeid. Men begge disse ordningene krever årlig dokumentasjon.

– Det blir ganske bakvendt og byråkratisk når jeg har en kronisk lidelse, sier Bjørnevik.

Arbeids- og sosialdepartementet hadde ikke mulighet til å kommentere saken på grunn av ferie.