'Islam er troens vokter i Europa'

– Jeg vil driste meg til å si at islam er troens vokter i Europa, for jeg mener at den kristne stemme er forstummet, sier Tawfiq til det danske nettstedet religion.dk.

Han møter motstand fra biskop i Oslo katolske bispedømme, Bernt Eidsvig, og professor ved Menighetsfakultetet, Jan-Olav Henriksen.

Nok åndelig kraft. Eidsvig påpeker at Tawfiq snakker om en utvikling han ikke kjenner, men som han velger å spå om.

– Jeg er ikke av de av naturen pessimister på Guds vegne. Jeg tror at kirken har den åndelige kraft den trenger for å formidle evangeliet – og da kirken i økumenisk betydning, sier han.

Den katolske biskopen viser til at selv om færre går på gudstjeneste og selv om færre av dem som blir døpt som gifter seg i kirken, er han ikke sikker på at det er det betyr avkristning.

– Dette kan tolkes ut fra at det kulturelle press er blitt mindre. Tidligere var det folk som gjorde dette av kulturelle grunner. Det hadde ikke noe med tro og overbevisning å gjøre, sier Eidsvig.

Livsstil. At kristendommen svekkes og islam tar over, er noe av bekymringen som også det antijihadistiske miljøet har uttrykt. Den bekymringen finnes til dels også i kristne miljøer i Norge.

Professor ved Menighetsfakultetet, Jan-Olav Henriksen, påpeker at mange som beklager seg over kristendommens svekkede plass, fokuserer mest på det som tradisjonelt har vært oppfattet som kristen livsstil, og mindre på det som er evangeliet.

– Er kristendommens stemme først og fremst knyttet til at mennesker lever på en bestemt måte og er disiplinert eller sosialisert slik eller så, eller er den knyttet til at mennesker lever i glede og frimodighet over et evangelium om Jesus Kristus? Det er det første spørsmålet man må stille, sier Henriksen.

Ønsker noe absolutt. Bernt Eidsvig kjenner ikke til den tidligere katolske presten Idris Tawfiq. Han vet ikke om noen som har konvertert fra katolisisme til islam i Norge, men utelukker ikke at det har skjedd. Ifølge Eidsvig skjer det stort sett i forbindelse med ekteskap, eller fordi enkeltpersoner vil ha noe mer absolutt.

– Det gjelder ikke bare katolisismen, men også andre former for kristen tro. Man synes ikke at den er absolutt nok eller gir svar som er klare nok. Det har vel noe med personligheten å gjøre, sier han.

Tilpasningsstyrke. Henriksen mener det er liten tvil om at Europa er i ferd med å bli sekularisert, på den måten at religionen har en annen rolle enn da kirken hadde hegemoni. Men han ser også fordeler med det.

– Religionen har funnet nye former. Sekulariseringen betyr mer at religionen blir privat og ikke får så stort offentlig uttrykk. Religionen utgjør heller ikke noen form for tvingende innflytelse på folks liv, slik den gjorde før.

MF-professoren understreker at det ikke betyr at kristendommen forsvinner.

– Jeg mener at sekulariseringen er et gode for religionen, i den forstand at folk kan forholde seg mer fritt til religion, og fordi vi har en mer åpen og kritisk diskusjon om religion i samfunnet vårt. Hvis man vil tilbake igjen til en situasjon der dette blir vanskeligere, synes jeg det er atskillig mer problematisk, sier han.

Henriksen påpeker at kristendommen har vist seg å være tilpasningsdyktig. Han viser til at den finnes i nesten alle land i verden og under svært ulike forhold, i både Afrika, Asia, Sør-Amerika, Nord-Amerika og Europa.

– Det betyr at kristendom handler ikke bare om å fryse fast i en bestemt type oppfatning og politisk virkelighet, eller i et bestemt kulturelt levesett. Det handler om helt grunnleggende andre ting. Jeg tenker det er kristendommens styrke, at den ikke henger på en versjon av politisk orden eller kulturelt levesett, sier Henriksen.