Innrømmer for dårlig ledelse

– Vi må dyrke fram bedre ledere. Når kirken helt og fullt overtar arbeidsgiveransvaret fra staten og når vi får en ny kirkeordning, er det helt nødvendig å gi bedre arbeidsgiverkompetanse på alle nivåer i kirken. Prostene må gis et mer tydelig mandat. De blir veldig viktige ledere i de store endringsprosessene kirken nå står overfor, sier Kirkerådets direktør, Jens-Petter Johnsen.

LES OGSÅ: Problemprester er verre enn andre problemkolleger

Vårt Land trommet sammen kirkerådsdirektøren, direktør Frank Grimstad i KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, nestleder Anne Berit Evang i Fagforbundet Teologene og generalsekretær Ole-Johs. Huuse i Presteforeningen for å få deres respons på Olav Rune Ertzeids vurderinger om hvordan Den norske kirke håndterer prester som viser «avvikende atferd».

– For snille og tilgivende

Prostene og biskopene er for rause og tilgivende mot prestene som begår overtramp, konkluderer prost Ertzeid. Kirke- og fagforeningsledere kjenner seg godt igjen i virkelighetsbeskrivelsen:

– En liten undersøkelse blant våre medlemmer ga tilbakemeldinger i tråd med det Ertzeid nå sier. Særlig blant yngre medlemmer er det mange som savner en tydelig prost som leder dem, sier Anne Berit Evang.

Enighet

– Enig, istemmer Ole-Johs. Huuse i Presteforeningen.

– Mange prester opplever en manglende vilje til å ta tak i det som er vanskelig. Det viktige er ikke at prosten blir en kontrollør på vakt. Det viktige er å få god ledelse, som både heier fram prester og som viser vilje og evne til å gå inn i de krevende og kanskje uakseptable sakene. Den som ikke orker å ta i det som er til skade for enkeltmennesker og kirken, er ingen god leder, sier Huuse.

– I en del av de krevende personalsakene vi har hatt i kirken, er det utvist ledelsesvegring. Prost eller biskop har ikke våget å ta tak i ting tidlig nok. Ledelse er ikke bare omsorg, men også å stille krav. Jeg er enig med Ertzeid i at problemet ikke er de såkalte problemprestene, men kirkeledere som er altfor snille, utydelige og usikre på egen lederrolle, sier KA-direktør Frank Grimstad.

Problemprester?

Han har dessuten et ambivalent forhold til begrepet «problemprest».

– Noen av dem som kan få merkelappen problemprest og på den måten blir stigmatisert, er egentlig bare litt vel kreative folk. Vi trenger ikke bare A4-prester. Jeg er borte i en del konfliktsaker i kirken, og som oftest skyldes de at et samspill har utviklet seg galt. Men, det er klart – det skal slås ned på prester som ikke følger normal folkeskikk, som skaper konflikter og som for eksempel fornærmer folk i forbindelse med kirkelige handlinger.

Preste-overtramp

I Olav Rune Ertzeids eksempelliste over utbredte overtramp peker han på bruk av feil navn i en begravelse «som et forferdelig avvik».

– Jeg har gjort en slik feil. Det er vondt når det skjer, men vi kan alle kan gjøre slike feil, mener Presteforeningsleder Huuse.

– Jeg også, innrømmer kirkerådsdirektør Johnsen som mener det «er færre problemprester enn man kan få inntrykk av».

– Problemer og konflikter i denne profesjonen blir veldig synlige, påpeker han.

KA-direktøren og kirkerådsdirektøren mener at det de siste årene har skjedd mye når det gjelder kursing og bevisstgjøring av hva prostens og biskopens lederroller innebærer.

LES OGSÅ: Tar ikke tak i 'vanskelige' prester

Kirkerådslederen mener en del av problemet er at prostenes mandat ikke er krystallklart, heller ikke når det gjelder forholdet til biskopene. De kan på et hvilket som helst tidspunkt gå inn i en sak som prosten håndterer.

– Og de gjør det, bemerker kirkelederne.

Arbeidsveiledning

– De fleste prostene er nå også med i arbeidsveiledningsgrupper, påpeker Johnsen.

– Vi må ikke glemme at prosterollen har endret seg veldig fort. I 1998 snakket man om prostene som prestenes tillitsvalgte mot biskopene. Først i 2004 kom prostens plikt til å utøve styringsrett som ledere av prestetjenesten i deres prostier, inn i tjenesteordningen. Mange av dagens proster fikk denne jobben i en tid da det ikke ble stilt de samme krav som det gjøres nå, og noen er litt ubekvemme med rollen som nå forventes av dem, påpeker Frank Grimstad.

Anne Berit Evang i Teologene mener at det blant prester kan være en «kultur for at vi egentlig ikke ønsker så mye å bli ledet».

– Jeg er ikke sikker på om vi i kirken er gode nok til å finne de gode lederne blant prestene. Jeg etterlyser at vi i større grad tør å se gode lederevner tidlig, og gir dem rom for å utvikle seg. Kanskje er presteskapet preget av en ydmykhetskultur som sier at man ikke skal stikke seg for mye fram og ikke ha lederambisjoner. Vi trenger ledere som våger å være ledere og som får opplæring til å være det, sier hun.