Nyheter

– Ikke KrF, men asylbarna er vinneren

KrF-lederen mener at tøffe krav til slutt sikret en rettferdig ny mulighet for utsendte barn.

– Vi har fått til mer enn kravet i ultimatumet til regjeringen, sier Knut Arild Hareide til Vårt Land etter pressekonferansen om asylavtalen.

Da tenker Hareide på et av avtalens hovedpoenger – som gjør at stridspartene nå kan slutte fred for en stund:

Barn som har vært mer enn fire år i Norge, men som ble sendt ut mellom juli i fjor og 18. mars i år, får vurdert sakene sine på nytt.

LES MER: Asylbråk har gitt varige sår

Krangel-slutt

Hareides ultimatum – som startet intense uker med asylkrangel og stillingskrig – handlet opprinnelig om barn som hadde vært her i 4,5 år. Anslagsvis 60 barn vil nå få sjansen til å få vurdert sakene sine på nytt, mot antatt 28 ved forhandlingsstart.

– Det betyr ikke at alle i denne gruppen får bli, men de vil bli vurdert på nytt. Det er viktig at vi nå samtidig ikke skaper feil forventninger, vedgikk Venstre-leder Trine Skei Grande under pressekonferansen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Her er avtalepunkter

I avtalen har KrF og Venstre måttet gi innrømmelser:

▪ Tilbakekalling av opphold dersom flyktninger reiser tilbake til hjemlandet på ferie.

▪ Frist for fremsettelse av krav om familiegjenforening uten underholdskrav for flyktninger endres til 6 måneder etter oppholdstillatelsen er gitt.

▪ Utlendingsloven endres slik at det stilles krav om større tilknytning til Norge i saker om familiegjenforening. Det skal forhindre gjentatt familieinnvandring basert på flerkoneri.

Dette siste anses som innrømmelser overfor et Frp, som brukte muskler til det siste for innskjerpinger.

Støtte til saksbehandling

Men sentrumspartiene har fått på plass en egen tilskuddsordning til frivillige organisasjoner som bidrar til å ivareta lengeværende barns interesser. Asylbarna som skal ha vurdert saker på nytt, må nemlig søke fra utlandet. Det opplyste justisministeren.

Men det skal fremover etableres faste møter hver fjerde til sjette uke for å informere om oppfølging av samarbeidsavtalen. Møtet avholdes mellom partilederne i V/KrF og statsråden.

– Vi har kommet til en løsning der alle partier har fått god innflytelse. Venstre og KrF har fått liberalisering på noen punkter. Frp har fått innstramminger på deler som har vært viktige for dem, poengterte statsminister Erna Solberg.

Dramaslutt

Først langt utpå onsdagskvelden var altså avtalen mellom de fire samarbeidspartiene om asylbarna på plass. Selv om nyheten om enigheten kom sent på ettermiddagen, var det nervøst i timene etterpå om alt virkelig var i orden partene imellom.

Striden om asylbarna fikk fart da Hareide kom med ultimatumet sitt på KrFs landsstyremøte en uke før påske.

– Var tøffheten i ultimatumet egentlig nødvendig?

– KrF skal ikke føle seg som en vinner. Det skal de lengeværende asylbarna, svarer Hareide.

Møtte motkrav

Også KrF og Venstre har måttet gi for å få enigheten på plass.

– Noen av disse endringene kan vi akseptere. Som den at fristen for å melde inn familiegjenforening innkrenkes fra ett år til seks måneder. Vi applauderer det ikke, men vi har samtidig fått gjennomslag for en mer rettferdig behandling for asylsøkere, forklarer Hareide.

Det var kritisk etter forhandlingene i statsministerboligen kvelden før. Mer og mer ble KrF og Venstre klar over at de var blitt servert motkrav, ikke minst fra Frp-hold. Og de kravene gjaldt alt annet enn bare asylbarnsaken.

Frp: Kutte kvoteflyktninger

For regjeringssiden ville blant annet skjerpe inn andre deler av flyktningpolitikken også. Ett av motkravene var å kompensere ja til flere lengeværende asylbarn med reduksjon i antall kvoteflyktninger.

Hareide bekrefter dette overfor Vårt Land:

– Men vi var helt tydelige på at dette ikke ville være aktuelt. Vi er jo i en situasjon er antallet flyktninger jo øker. Det ville vært et helt feil signal og helt feil politikk.

Reparasjonsfase

Partilederne i Høyre, KrF, Frp og Venstre sto på samme podium med tilfredshet over at en påkjenning i samarbeidet var over.

– Dette har tæret på samarbeidet – i hvilken grad kan sår repareres?

– Vi skal ikke gjøre opp status for dette akkurat nå. Det viktige fremover er hvordan samarbeidet faktisk utvikler seg. Jeg tar med meg denne erfaringen i den vurderingen, svarer KrF-lederen.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter